Vi på Solgruppa griper anledningen til å bli bedre kjent med de rommene vi skal være i til høsten, på rakett rommet.
Vi har snakket mye om rakett rommet og måne gruppa, for vi skal jo bli Måne gruppa.
Vi er bare 3 venner som er kommet til barnehagen enda og når jeg spør en av vennene om vi skal ta med de andre på rakettrommet så kan jeg nesten se motoren starte i barnekroppen, spenningen som fyller seg opp, raske bevegelser på vei til vennene og så var det strak vei mot målet.
Noen finner ro på materialrommet, der finnes det massevis av nye ting, kjente ting, foranderlige ting og fargerike ting, her kan leken være lett å finne.
Andre finner leken på rakettrommet, her er det både nytt og kjent materiale i ny form, nytt utseende og andre farger.
«Det e et sikkelig kattehus!»
«Vi kan bygg et laaangt kattehus»
«Her e det sånn beskyttelsesglass så den ikke dett å slår sæ»
I Ugletårnet leser vi lengre bøker med mange kapitler gjennom året.
I år har vi lest Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl. Ei fantasifull og spennende bok med rikt språk – så rikt at noen av ordene ikke fins noen andre steder enn hos Roald Dahl!
«Der er Violet! Hun ble lilla og blåste seg opp som et stort blåbær!»
Da siste kapittel var ferdig lest, begynte vi å planlegge kino i Ugletårnet slik at vi kunne oppleve historien på nytt sammen.
Gullbilletter produseres
Ved å scanne billetten, kunne man få en kopp popcorn til filmen fra kiosken
Under filmvisningen snakket barna om det de så og karakterer de gjenkjente:
«Der er Augustus Gloop!»
«Ja, det er han som spiser sjokolade HVER dag, ikke bare på lørdager!»
«Ikke dett i sjokoladeelva, Augustus!»
Plutselig kom den ekte Willy Wonka inn og ønsket alle velkommen til sjokoladefabrikken sin! Han hadde med seg en liten rute smaksprøve til hver av gjestene. Det var hans nyeste sjokoladeoppfinnelse, og han beskrev smaken i detalj.
Han spurte barna om de kunne spise den lille sjokoladeruta like sakte som Charlie, tror du de klarte det?
Under filmvisningen snakket barna med vennene om det de så, diskuterte handlingen og delte spenning og fryd, fortvilelse og glede med hverandre. Vi tror dette er barnas måte å forholde seg til det de møter som gruppe. Det er en selvfølge for dem å dele tanker og opplevelser med vennene sine.
I starten av mai hadde vi foreldremøte på Stjernegruppa.
Vi ønsket å ha er annerledes møte der foreldrene fikk treffes på samme måte som barna gjør i sin hverdag.
Vi dekket på med ulike tegnesaker og verktøy til en møteplass der oppgaven var å tegne et tre sammen.
På to andre møteplasser dekket vi på til leireaktivitet. Her var også oppgaven å lage et felles tre.
Så utfordret vi foreldrene til å finne ei gruppe med noen de sjeldent snakker med.
Tegnegruppa utfordret seg selv til å lage et tre som ikke var i treets naturlige farger, og de skulle bl.a. tegne med motsatt hånd enn den de brukte til vanlig. Refleksjon mellom dem var : «Men ka e det som e under jorda»? «Steina, det kan være rotfrukt, det e jo et fantasitre så det kan jo være alt mulig». « Det må være tynne røtter»
De to leiregruppene fant hver sine bord og satte fort igang med leireklumper og refleksjoner rundt hvilket tre de skulle lage.
En gruppe laget et Harry Potter-tre, med greiner som slynger seg oppover. Det ble en blanding mellom Tarzantre og Harry Pottertre fant de ut til slutt….
Den andre gruppa laget et tre med blader og små detaljer.
Hender som knar og ruller leireklumper, fingre som klemmer små biter og former blader, lager nervene med ståltråd, spatel og kam. Ruller vaffelmønsteret kjevle og lager gress.
De tok oppgaven på alvor og praten gikk lett om hva de skulle lage, men også om hverdagslige ting.
Gjennom aktiviteten ble de bedre kjent og snakket om barna, hverdagen og ting man kanskje ellers ikke ville delt på et tradisjonelt foreldremøte.
I etterkant gikk vi rundt og så på hva hver gruppe hadde gjort, og de presenterte arbeidet sitt. Vi fikk gode refleksjoner om måten vi jobber på, og hvordan det å møtes over «det tredje» gjør at vi blir kjent på en annen måte enn om vi skulle ha sittet i en stor gruppe og snakket sammen.
Det ble løs prat, humor og latter.
Gjorde det noe med foreldregruppa å treffes på denne måten?
Var det bra med en utfordring for å bli bedre kjent?
Foreldrene som var tilstede ga uttrykk for at dette var en fin måte å være med på foreldremøte.
