På veggen ved parkeringsplassen står ordene kråka, strå, løvetann, jord og blåbær. Vi mangler en utsmykking med bidrag av barnehender. Alle gruppene har fått i oppgave å visualisere sin fordypning med netting og garn. En kråke formes, vi planlegger for delaktighet med saks og garn. 2 åringene klipper og klipper garnet i små biter… det er mykt å kjenne på, mykt og godt til den lille kråka vår.
Inn mot skogen beveger vi oss sakte… hører vi noe? Eller kan vi se kråka?
Når vi setter et felles fokus for turen samler det oss som gruppe.
I skogen i nærmiljøet har vi møtt kråker på flere måter. Vi har betraktet den høyt oppi et tre, sett den hoppende på bakken, vi har hørt den, sett den fly, kommet nær den ved en grein og vi har funnet en død kråke.
Kråka!
Kråka!
«Æ høre kråka», Stine
Skogen har flere ting å by på som mose, insekter, snegler, plank og barhytte, sopp og pinner. Vi leker, oppdager og erfarer.
Vi setter oss ned på bakken med matpakken. Omringet av høye trær. Sansene er påkoblet, nysgjerrige blikk oppmerksom på omgivelsene. Tidligere tanker og erfaringer er med oss i dialogen.
I lag skaper vi en hage av fryd
Med setningen «estetikken er en viktig kunnskapsvei i Reggio Emilia», viet vi første dag til kunsten og pedagogrollen.
Besøk hos vår lokale kunstner Bjørg, stopp ved « reiret under vingen på Vikhammer skole og et besøk på K.U.K i Trondheim.
Heftet som ble delt ut fylles med refleksjoner, spørsmål og notater som blir viktig for oss å ta med inn i det nye barnehageåret.
Inger Anne Wahl avslutter dagen med fargelære og teknikker og bruk av sitrusfrukter som utgangspunkt.
Dag 2
Poppup med ulike uttrykk
Vi «lader» oss til prosesser med barna med snekring, baking, sylting og sying.
Sommerferien er over og barna kommer tilbake til hverdagen igjen. Denne gangen med strå i hånda. Strået finnes overalt, i hele landet faktisk – på Vestlandet, på Østlandet, i Lillehammer, i Malvik, på Frøya, på Hitra, på Røros, utenfor huset, langs åkeren, til farmor, ja alle plasser vi har vært i sommer.
Stråene studeres – de finnes i lilla, grønn og gul. Noen kan spises og noen er vakre å se på. Vi ser, vi smuldrer opp, drar av korn. Strået byr på så mye.
Vi på Solgruppa griper anledningen til å bli bedre kjent med de rommene vi skal være i til høsten, på rakett rommet.
Vi har snakket mye om rakett rommet og måne gruppa, for vi skal jo bli Måne gruppa.
Vi er bare 3 venner som er kommet til barnehagen enda og når jeg spør en av vennene om vi skal ta med de andre på rakettrommet så kan jeg nesten se motoren starte i barnekroppen, spenningen som fyller seg opp, raske bevegelser på vei til vennene og så var det strak vei mot målet.
Noen finner ro på materialrommet, der finnes det massevis av nye ting, kjente ting, foranderlige ting og fargerike ting, her kan leken være lett å finne.
Andre finner leken på rakettrommet, her er det både nytt og kjent materiale i ny form, nytt utseende og andre farger.
«Det e et sikkelig kattehus!»
«Vi kan bygg et laaangt kattehus»
«Her e det sånn beskyttelsesglass så den ikke dett å slår sæ»
«Når den kjæm ut, kan den få rabarbra»
