Dette er sanger vi øver på nå, og skal synge på showet vårt med eget husband på sommerfesten 15.06.23:
Apekatten Bongo Bongo
En pinnsvinfamilie på fem
Ola fra Gudbrandsdalen
Høyt tre, dypt vann
Langt å gå
Det øves flittig i barnehagen, men det kan være fint å ta noen runder hjemme eller sette dem på i bilen hvis noen skal ut og kjøre. Alle utenom «Høyt tre, dypt vann» kan finnes på YouTube eller Spotify. «Høyt tre» finnes på Soundcloud. Vi legger ved teksten med note.
I starten av mai hadde vi foreldremøte på Stjernegruppa.
Vi ønsket å ha er annerledes møte der foreldrene fikk treffes på samme måte som barna gjør i sin hverdag.
Vi dekket på med ulike tegnesaker og verktøy til en møteplass der oppgaven var å tegne et tre sammen.
På to andre møteplasser dekket vi på til leireaktivitet. Her var også oppgaven å lage et felles tre.
Så utfordret vi foreldrene til å finne ei gruppe med noen de sjeldent snakker med.
Tegnegruppa utfordret seg selv til å lage et tre som ikke var i treets naturlige farger, og de skulle bl.a. tegne med motsatt hånd enn den de brukte til vanlig. Refleksjon mellom dem var : «Men ka e det som e under jorda»? «Steina, det kan være rotfrukt, det e jo et fantasitre så det kan jo være alt mulig». « Det må være tynne røtter»
De to leiregruppene fant hver sine bord og satte fort igang med leireklumper og refleksjoner rundt hvilket tre de skulle lage.
En gruppe laget et Harry Potter-tre, med greiner som slynger seg oppover. Det ble en blanding mellom Tarzantre og Harry Pottertre fant de ut til slutt….
Den andre gruppa laget et tre med blader og små detaljer.
Hender som knar og ruller leireklumper, fingre som klemmer små biter og former blader, lager nervene med ståltråd, spatel og kam. Ruller vaffelmønsteret kjevle og lager gress.
De tok oppgaven på alvor og praten gikk lett om hva de skulle lage, men også om hverdagslige ting.
Gjennom aktiviteten ble de bedre kjent og snakket om barna, hverdagen og ting man kanskje ellers ikke ville delt på et tradisjonelt foreldremøte.
I etterkant gikk vi rundt og så på hva hver gruppe hadde gjort, og de presenterte arbeidet sitt. Vi fikk gode refleksjoner om måten vi jobber på, og hvordan det å møtes over «det tredje» gjør at vi blir kjent på en annen måte enn om vi skulle ha sittet i en stor gruppe og snakket sammen.
Det ble løs prat, humor og latter.
Gjorde det noe med foreldregruppa å treffes på denne måten?
Var det bra med en utfordring for å bli bedre kjent?
Foreldrene som var tilstede ga uttrykk for at dette var en fin måte å være med på foreldremøte.
Plutselig skjedde det noe! En fugl krasjet i vinduet på Stjerne! Den ble liggende på bakken.
«Rører den på seg?»
«Puster den?»
«Fugl, fugl, vi vil ikke at du ska dø!»
«Jeg ser at den er rød, er det en dompap?»
Etter en stund kryper den under blomsterkassa.
«Kan dere se den? Den ligger bakom her!»
«Gjemmer den seg?»
«Vi må passe på den! Kanskje den er skada.»
«Jeg ser at den rører på seg, så da lever den!»
Etter en stund flyr den noen meter og begynner å hoppe rundt. Vi gir den litt plass og prøver å ikke skremme den. Vi tester ut den fine hoppeteknikken til fuglen, og hopper på tærne.»
Fuglen drikker litt vann, gnager litt på et skudd på treet, og så flyr den til slutt avgårde mot Ugletårnet. Barna jubler høyt:
«Hurra! Du klarte det! Bra jobba!»
I fruktmåltidet ser måne og komet i fugleboka og vi forteller eventyret om da det krasjet en fugl i vinduet til barnehagen.
Vi syns den ligner på en dompap, men vi er ikke helt sikre. Er det noen av dere som vet?
Hvis vi møter fuglen igjen, vil barna si:
«Kan du sende flere dompaper til oss?»
«Finn så mange marker du bare orker!»
«Du må ikke fly i søvne, da kan du kræsje i vinduet!»
Forholdet mellom leik og læring har vi snakket om siden starten på 1800-tallet. Barns rett til lek står skrevet i FN’s barnekonvensjon, men vi kan ikke minnes ofte nok på leikens betydning og viktighet.
Noen er redd for læringsbegrepet i barnehagen, blant annet at læring får for stor plass i barnehagen. Vi tenker at vi ikke skal være redd for det, så lenge vi klarer å se sammenhengen mellom leiken og den læringa som skjer gjennom leiken. Barnet er, gjennom leiken, hovedpersonen i sin egen verden. De kobler sine erfaringer og kunnskap og bringer det inn i leik og samspill med andre.
Nå som våren er her, med grønne blader, blomster og sand tilgjengelig innbyr naturen til kakebaking, blomstersupper, og andre retter. Men det er ikke «bare» en lek. Når vi setter oss ned sammen med barna og tar oss tid til å lytte og høre på samtaler opplever vi at det er så mye mer:
Underveis i leiken og hestehoven rives i biter for å lage «honning», dukker det opp innspill og tanker om blomstens nektar. Hva er egentlig blomstens nektar?
«Det e noe som bia og homla spise eller drikk. Homlan har sånn rør, nesten som sugerør som sitt fast i munnen. Dem sug nektaren i midten på blomsten. Det e drikken og maten dæmmes.» (Jente, 6 år)
Det snakkes om bearbeiding av blomstens nektar:
Kanskje det må varmes i ovnen?
Går det an å drikk nektaren uten at vi gjør no mer med den?
E den giftig?
Barna henvender ikke bare spørsmålene til oss pedagoger, men også til vennene sine. De deler kunnskap enten fra turer de har vært på sammen med foreldre eller ting de har lest i bøker.
Ingredienser i kakebaking diskuteres.Nektar klemmes ut.
