Noen lyder fra nærmiljøet kjenner vi ekstra godt til. Lyden av buss, lastebil, motorsykkel, traktor og fly er vi godt kjent med og samler oss mot gjerdet. Tidligere i vinter har hjullasteren brøytet snø og lastebilen har strødd i nærmiljøet. I dag hører vi motorlyden vi er kjent med, men også en ny kostelyd. Som en magnet søker barna mot gjerdet, øyne og ører følger med og kroppsspråket viser engasjement. Støvskyen virvler opp noe som skaper forundring.
Vi finner vår vei inn mot påske på sol. Fortsatt går vi vår hovedvei med kjærligheten til naturen
Fjær, egg, høner, fugler. Rommet dekkes i påskens farger. Vi omformer treskivene og kler de med en gul base. Deretter dekkes de med påskens fjær.
Dette blir vår start på treåringens gjensyn med høytiden påske.
Karnevalfesten er over.
2 åringen har fått erfaring med å stelle i stand til fest i barnehagen og nå skal vi rigge ned. Delaktighet har engasjert, pynt inne og ute, kostymer, sanger og prate om. Familiene har blitt invitert inn av barna på sin måte «mala, mala» øynene har søkt mot taket. Noen peker eller viser med engasjert kroppsspråk. Det å gå veien mot festen i en prosess over tid, samler oss og barna kjenner på delaktighet, eierskap og vi følelse.
Pynten som barna har skapt er nå tatt ned. Vi henger det i gangen og de barna som ønsker kan ta med en «sky» og en vifte hjem.
I høst opplevde vi ei gruppe som hadde behov for å finne ut av den nye barnehagehverdagen med flere nye pedagoger, færre voksne, nye rom, samt nytt og mer materiale tilgjengelig. I tillegg vekslet vi mellom utestart og innestart.
Med ulik struktur og ulik rytme annenhver uke (en uke med innestart og en uke med utestart), så vi etter hvordan barna fant en gjenklang i leiken sin disse ukene.
Dette førte oss inn i en refleksjon rundt rytme og videre til ordet «lekerytme». Vi trakk paralleller mellom «rytme» og «gjenklanger».
– Kan barna finne en rytme i leken sin?
– Kan vi se en rytme og en gjenklang i barnas lek disse ukene?
– Hvordan kan vi iscenesett slik at barna kan finne rytme i dagen sin?
– Hvorfor ser vi på rytme som så viktig?
Vi tenker at rytme i leiken er å finne tilbake til noe som er gjenkjennbart, noe barna kommer sammen om, noe som skaper et samhold, en felles interesse og noe som er mulig å utforske videre.
Hva så vi?
Vi så raskt at kula ble en metafor som skapte interesse og som åpnet for en felles utforskning hos mange barn. Kula var uforutsigbar, vi visste aldri hvor den havnet, vi møtte den i ulike størrelser, ulik tyngde og var laget i ulikt materiale, men den hadde behov for et materiale sammen med seg. Her kom rørene inn.
Med kula i sentrum ble det ute satt sammen rør i lange baner i skråninger, på levegg og i trappa. Inne ble høydeforskjellen på scenen brukt, benken på malerommet, paller og veggen med metallhyller. Barna skapte selv noe som kunne utforskes.
Vi så testing av fart, refleksjon rundt ulike kuler, store og små justeringer og beregning og av kulas treffpunkt. Vi hørte latter og så iver og spenning hos barna i leiken med kula i baner.
Karnevalskostymer skal lages, og i Ugletårnet har vi jobbet med:
«Oss i gjenklang med nærmiljøet.»
I idémyldringsprosessen er det viktigste å finne mange idéer, ikke å bestemme seg. Dette må vi pedagoger hjelpe til med, slik at barna ikke tar hastige beslutninger og mister muligheten til å tanke på flere muligheter og sammenhenger.
Vi har stilt barna spørsmålene:
«Her i vårt nabolag og nærmiljø, hva er det som er viktig?»
«Hvilke mennesker er viktige, og hva gjør de?»
«Hva har vi rundt oss som er viktig for oss?»
Vi tegner mange idéer og forslag, og vi tenker sammen om hvilke sammenhenger vi ser mellom naturfenomener, mennesker og menneskenes oppfinnelser og verktøy.
Vi snakker om de nære tingene, som pizzabakere og iskremfabrikken, og vi snakker om de større perspektivene, som havet, sola, natta og dyrene. Barna bringer inn de indre forutsetningene for livet, hjertet og hjernen, og at alle må ha vann for å leve.
Vi blir stadig forundret over dybden og omfanget av barnas tanker og perspektiver!
Dette er også den viktigste delen av prosessen. Barna tegner, forteller og lytter, tenker egne og andres tankerekker, deler tanker, bygger videre på andres utsagn og finner sammenhenger i fellesskap.
Dette er øving i å tenke, som er selve kjernen i barnehagens læringsprosess.
Vi river og klipper til stoff i ulike farger som skal bli basen for kostymene våre. Det er vesentlig at barna deltar i hele prosessen, fordi det gir så mange og varierte erfaringer.
Noen barn vil male, andre vil lime eller sy. Vi pedagoger veileder dem til å få realisert idéene sine på best mulig måte.
Arbeidsklærne får riktig farge som sjekkes opp mot bilde barnet selv har tatt av ekte vare.
Slik kan man kle seg ut som strøm med både farger, ledninger og bryter.
For å gi rådyrpelsen riktig struktur og få den til å skinne, kreves mange tette og detaljerte penselstrøk med den minste penselen.