Barnehageåret 2024/2025 er i gang og Månegruppa planlegger popup verksted der vi jobber med papir. Da trenger vi råvarer. Ta gjerne med brukte tegneark, avispapir, makuleringspapir osv.
Når vi treffes rundt arbeidsbordet første barnehagedagen i januar, deles det gjensynsglede og historier om julefeiring, men vi har ikke glemt hva vi jobber med i prosessen. Det er venner som ber hverandre om hjelp til å tegne detaljer på huset sitt, det avtales fargevalg og blanding av maling, og det studeres og zoomes på husbildene på iPaden. Etter ei lita morgenøkt står 6 hus til tørk foran den varmende vedovnen.
Arbeidsmåtene våre der dialog og samarbeid står sentralt er godt innarbeidet i gruppa i Ugletårnet. De har mange ganger erfart at fellesskapet og samarbeidet gir så mye mer enn de kan bidra med alene.
«Æ kan nesten ikke jobb med huset mitt no, for æ har ikke en venn å planlegg sammen med!»
sa et barn på slutten av dagen, da alle vennene var hentet.
Det at alle jobber med det samme rundt et bord, gjør mye for konsentrasjonen. Det blir en egen driv og alle snakker om det samme i ulike varianter. Står noen fast, kan man slippe nye idéer til ved å ta en titt rundt seg eller involvere seg i en venn sitt arbeid. Vi tror barna savner innspill, inspirasjon og det å sitte «i hverandres varme» når de jobber med noe helt alene.
Fra høytaleren strømmer stemningsskapende musikk. Et fat med 4 lys, nellikspiker, kanelstang og stjerneanis fyller rommet med duft av ventetid. Vi venter på jula og bygger forventninger. Kanskje må to-åringen oppdage advent og jul på nytt fra de var ettåringer i fjor?
En fyrstikk tennes og flammen føres over til adventslyset. Noen pedagoger vil synge «Tenn lys» mens andre leser diktet. Sammen skaper vi vår adventstid.
En eventyreske åpnet. Frem fra den titter rollefigurene fra «Skinnvotten», opprinnelig et ukrainsk eventyr gjendiktet av Alf Prøysen. 12 toåringer finner sammen sin inngang til å være med i stunden. Noen vil sitte på gulvet, andre oppå bjelkene. Noen trenger å gå ifra og komme tilbake i løpet av stunden, andre trenger å ha kroppen sin i ro.
Kan eventyret inspirere toåringen? Til leken og i møte med venner? Vi er spente på å følge toåringens spor, også i adventstida.
14 spente føtter står på benken på rekke og rad. Vi er enige om at IDAG skal vi våge oss opp og synge for hele skolen! Vi gjør det sammen og ingen skal føle seg alene. Mange er spente og kjenner at grue-seg-følelsen blander seg godt sammen med glede-seg-følelsen til en litt kaotisk ball i magen.
Vi har snakket om at vi kan kjenne kraften og varmen fra en venn hvis vi griper tak i hånda ved siden av oss. Vi kan dele ro og styrke med hverandre selv når vi ikke føler oss så rolige eller sterke i oss selv.
