Kategorier
Sol

Oppsummering Solgruppa

Tiden er inne for å oppsummere årets prosess på Solgruppa.

Med årets ord «gjenklanger» ble det på Solgruppa naturlig å tenke på naturen rundt oss.

I gjenklang med naturen. En toårings begeistring for bladet fra året før, til nye oppdagelser av insekter, småkryp.

Det å vise omsorg og empati for det skjøre livet i naturen.

Men hva har egentlig årets prosess handlet om? Vi pedagoger har observert og dokumentert for å forstå dybden i barnas interesse.

Det var, etter flere turer og utforskning av andre insekt, marihøna som ble den store felles interessen. Marihøna er et rolig, robust og utforskbart lite vesen med innbydende farger som vises godt. Det kan løftes på, går passe fort og kan flyge…

Marihøna engasjerte oss og ble broen til arbeid og dialog om varsomhet for naturen og empati for levende liv.

Er det å være som en marihøne? Å gå likt som en, eller å se ut som en?

Underveis i prosessen viser dokumentasjonen hvordan barna bruker sin egen kropp for å forstå og erfare marihøna.

I Husboka vår skriver vi om vårt kunnskapssyn: «Et kunnskapssyn der barna løfter sine spørsmål, hypoteser og ideer i et raust fellesskap».

Gløden i blikket når marihøna går på fingeren. Stemmen som blir lysere og mykere når gutten møter marihøna. Hvorfor blir stemmen myk og lysere når gutten møter marihøna? Hva skjer når gløden i blikket skapes? Hva er det de har opplevd som gir blikket gnist og glød?

De viser empati for det lille livet. De viser omsorg og varsomhet.

Vendepunktet i prosessen

Disse øyeblikkene er noe vi har snakket om, tenkt og reflektert over mye gjennom denne prosessen.

Hvordan disse bildene og øyeblikkene viser varsomheten med den forsiktige hånden som strekker seg mot marihøna på fingeren til en venn. Å holde frem sin egen hånd; instinktet for å vise omsorg og beskytte.

Dette er noe som sitter i barna og noe de viser ovenfor hverandre, omsorgen de har for hverandre, ordene de gir hverandre i glede, i trøst, i spenning og i øyeblikkene vi deler sammen.

De tar vare på hverandre med en hjelpende hånd, ett lyttende øre, gode ord, ett smil og ett «det er plass til deg her» .

Kategorier
Ugletårnet

Villbier bor her

I Ugletårnet har vi hvert år vårsandbier ved bakken mellom slengdissa og grusbanen. De bor hos oss ei lita stund før de drar videre. Dette er villbier, og de er fredelige og spennende å følge med på. De graver seg hull i sanda og «lukker døra» etter seg ved å grave igjen hullet med sand. De er mer aktive når det er sol og varmt.

Barna har foreslått å sette opp skilt og avsperring slik at ingen forstyrrer dem, så det har vært dagens oppdrag. Det ble nesten som en liten barnehage eller biehage!

Arten er ikke rødlistet, men klassifisert som livskraftige. Villbiene har en viktig funksjon i pollineringen mellom blomster slik at vi blant annet kan få frukt på trærne våre. Uten biene hadde vi fått problemer med å få nok mat. De er viktig å ta vare på!

I Ugletårnet er det viktig for oss å være i, bli kjent med og ta vare på naturen. Dette innebærer også motstand for oss, og vi møter noen ganger ting som skremmer oss. Noen syns det er skremmende med fluer, andre liker ikke mark, edderkopper eller bier. Vi tenker det er viktig å la barna kjenne på disse følelsene og ikke skjerme dem unødvendig. Vi lærer oss heller strategier for å takle slike situasjoner som vil dukke opp mange ganger i livene våre.

Her lærer vi også respekt for hverandre, og ser at når vi lar dem være i fred, lar de også oss være i fred.

Kategorier
Planetringen Barnehage Sol

Vi fant!

«Marihøne»! ropte et av barna i det hun ble hentet en ettermiddag.

«Har du funnet marihøne»?

«Ja»

Vi gikk bort til jenta som satt i gresset. Hun strøk gresstrå forsiktig fra hverandre, flyttet på høstløv og pekte.

«Der» sa hun og pekte i gresset.

Det var ikke ei, men mange marihøner!

«Skal de få bli med oss inn»?

Det fikk de.

Vi tok med mose og blader inn i terrariet, så fikk fem marihøner flytte inn.

Frydefulle hvin.

«Der e marihøna»! «Den går på taket»

«No vart den borte». Den gjemte seg under mosen.

Vi deler plassen, ser sammen, viser hverandre hvor marihønene er.

I dag sa vi takk for besøket, og marihønene fikk komme ut igjen.

Vi må løfte dem forsiktig ut.

Takk for besøket.

«Se, den går».

Da vi kom inn fant vi frem prosjektoren.

«Der e marihøna»!

Kategorier
Planetringen Barnehage Sol

Frydefulle møter med marihøna

Hva er det med det røde, runde lille insektet med svarte prikker?

Hvorfor bli ofte barn så fascinerte av denne skapningen?

Er det fargen?

Er det mønsteret?

Når vi skal ut er det marihønejakt. Vi må finne marihøner.

Vi har funnet ut at de bor på blomster og blad, så turen går til permakassene og til frukttrærne våre.

Der e marihøne!

Den må få gå opp på fingeren selv hvis den vil. Hvis vi kliper den på ryggen for å løfte den får den vondt.

Vi snakker om hvordan vi kan behandle marihøna for at den skal ha det bra.

Noen ganger brer den de små, røde vingeneskallene med sorte prikker på ut så vi får se vingene de skjuler under skallet. Da flyver marihøna. Barna roper frydefullt «den flyr» før de kommer med reglen:

«Marihøne, marihøne fly fly fly, i morra bli det godvær», før de vinker opp i lufta og sier «Hade».

Se! Der e marihøne!
Vi må la den få gå opp på fingeren selv
Marihøna rusler oppover ei varsom arm. Kor ska den?
Den ville komme på fingeren!
Se! Der e ei marihøne!
Ikke klipe!

Kategorier
Planetringen Barnehage Sol

«Hade edderkoppen»

Det er fredag, og edderkoppen «vår» skal få dra hjem til skogen der den bor.

Den har vært på besøk siden turen vår på tirsdag.

Vi tar tursekken med mat og drikke på ryggen, holder i hendene til hverandre og går til «Ugleskogen».

Edderkoppen er med, og vi finner en fin plass den kan få slippe ut.

Alle vil se. Vi samler oss rundt boksen for å ta farvel.

«Hade edderkoppen». Alle vinker ivrig mot boksen og sier «hade edderkoppen» med skingrende glede og latter i stemmen.

Takk for besøket. Nå skal du få komme hjem til skogen din.

«Den ska ta fly» er det en som sier.

«Skal den ta fly»?

«Ja».

«Hva skal den gjøre på flyet da»?

«Rote».

Det er snegler i skogen også.

Vi ser en varsomhet og omsorg som holder på å vokse frem.

Den må få mat.

«Hade sneglen» Hedda.

Vi og skal spise.

Solgruppas første tur med sekk på ryggen og matpakke i skogen.

Det er stas!