Forstørrede bilder av blåbærblad ligger på lysbordet. Bilde av et tørket grønt, og et friskt blad som har skiftet farge til brunt.
Oppgaven er å tegne et blåbærblad. Verktøyet er sort tusj på hvitt papir.
«Bladet e grønt. Det andre e blått».
«Det e svart».
«Ka e det her»? spør et barn og peker på bildet.
«Det e et hull i bladet».
«Den svarte e stygg. Den har en gul strek».
«Det e en snill og en dum. Den grønne e snill og den svarte e litt dum».
Å skape et avtrykk av blåbærlyng i leire.
Dette var rammene for aktiviteten.
«Vi la blåbærlyng oppå leira».
«Vi trykka ned så kjevla vi det, så tok vi av og laga det sånn».
«Vi laga blåbærlyng».
En vakker morgen satt Gullhår og de tre bjørnene rundt bordet og ventet på oss da vi kom i barnehagen.
Bjørnene ville ut på blåbærtur mens de ventet på at grøten skulle bli litt kaldere, for de er veldig glade i blåbær!
En kollega av oss delte begeistret fra et innslag nrk sendte i høst. Hun tenkte på oss som jobber med lyd da hun så Vivi Vassileva og hennes slagverksrigg laget av plastavfall som gir forskjellige lyder. Vi ble så inspirert og har sett og hørt på hennes kunsteriske tilnærming mange ganger.
Barna jakter etter lyder hver dag. Klangen trenger kanskje enda flere materialer for et rikere uttrykk. Kan vi bruke denne som inspirasjon i stjernerommet?
Vi ønsker å invitere familiene inn. Har noen ideer? Erfaringer? Materialer som egner seg som stativ, plastbeholder, blomsterpotte med hull eller annet egnet material som egner seg til lyd?
https://www.instagram.com/reel/CzOpC61IOmw/?igsh=NTYzOWQzNmJjMA==
«Se her» sa et av barna og holdt et lite speil under nesa.
Jeg så på henne og hun smilte.
Hun så på meg med øyne som strålte av sin oppdagelse, ikke direkte, men gjennom speilet.
Et annet barn ville være med og kom smilende med et speil i hånden.
Hun la også speilet under nesa.
De så på seg selv i speilene sine og lo før de begynte å gå rundt i rommet.
«Æ ser taket» sa den ene mens de gikk sammen, med nesen og blikket ned i speilene sine.
De stoppet foran et tredje barn.
«Æ ser magen din, og ansiktet ditt» sa den ene.
Han så ned på kroppen sin, pekte på magen og sa: «Der e magen».
Speilets gjenklang.
