På rekke samler vi oss, vi venter på de som vil være med. Noen teller eller gjør et signal så er det klart…tromlene rulles opp og ned og ned og opp. Vi observerer leken som barna selv organiserer. De avtaler «du må passe deg», «nå kommer trommelen», de strever og bruker krefter for å komme seg opp bakken. Sammen finner 2 åringene løsninger. Vi opplever at de tåler mer av hverandre, er rausere med hverandre og mestring og latter går hånd i hånd.
I 2020 ble det bygd permakasser i barnehagen. Der sår og dyrker vi både grønnsaker og blomster hvert år. Det har blitt en del av vår kultur å plante, så og dyrke. Det gir oss tilskudd til måltidene og en fin inngang til samtaler om maten vår. Samtaler om hvor maten kommer fra, hva den smaker, fellesskapet i planlegging og arbeidet med å dyrke sammen.
…men hvorfor heter det perma? Hva er permakultur?
Norsk Økosamfunns Forening forklarer at ordet permakultur er en forkortelse for «permanent agriculture» eller vedvarende jordbruk. Hovedmålet med Permakultur er å skape stabile produktive økosystem som fungerer, og som er i pakt med naturen. (okosamfunn.no).
For å lage en permakultur må man bygge opp flere lag i kassen med ulike naturmaterialer. Lagene skal fungere både som næring og isolasjon. I våre kasser er det både tang, vissent løv, gressavfall, halm, utblandet hestemøkk, kumøkk, hønsegjødsel og jord.
Hver vår planlegger vi hva som skal dyrkes, og gruppene får ansvar for hver sin kasse. Den skal lukes, såes og plantes i, vannes og stelles. Vi rullerer på hva som er i den enkelte kasse, slik at f.eks. potetene får kassen som sukkerertene var i året før. Dette er lurt i og med at sukkerertene tilfører nitrogen til jorda, noe potetene igjen trenger for å trives og gi større avlinger.
Potetene er nå høstet inn og ligger klare til å nytes, kronblader av kornblomstene er plukket og tørket til kakepynt, rabarbra ble saftet til sommerfesten, urter har smaksatt ulike retter.
Vi er allerede i planleggingen av vårens permakasser. Både jordskokk, urter, rabarbra og hvitløk skal få nyte vinterens dvale, og gjøre seg klare til vårens varme og nytt liv…
«Permanent agriculture» -et vedvarende jordbruk.
Snart kommer vinteren, og vi er klare for å ta den imot.
Masse deilig bær fra blåbærturen vår skal foredles og nytes i ulike varianter.
Noe har vi spist på grøten og noe har blitt syltetøy til et senere pannekakemåltid.
Noe skal i dag bli deilig blåbærpai til høstmarkedet. Det er dagens oppgave.
I går laget vi deigen og rørte inn sukker og potetmel i bærene.
Alt er klart.
Vi kjevler, legger deigen i formene sine, prikker, klemmer, steiker, fyller med bær og steiker på nytt.
Ivrige hender som jobber. Venter på tur. Barna ser på hverandre og snakker sammen om det vi sanser og det vi holder på med. Lukten, teksturen, smaken.
«Druan knase når vi tygge dem. Det gjør ikke blåbæra».
«Kor lenge e det te vi ska steik dem»?
«Deigen bli flat når vi kjevle».
«Det ser ut som pepperkake».
«Den sitt fast på kjevla».
En liten spasertur unna barnehagen ligger det et hus med en nydelig naturtomt.
Vi fikk komme dit og plukke blåbær, og gjett om vi fant blåbær!!
Blåbærlyngen begynner å få de vakre burgundertonene på bladene sine og forteller oss at høsten er på vei. Allikevel fant vi blåbær som lyste mot oss, store, saftige, duggfriske, runde og blå.
Fingre som plukket et og et bær i koppene sine.
En hadde med bærplukker.
Vi vil tømme i posen!
Til slutt hadde vi med oss masse deilig bær til barnehagen.
Hva skal vi gjøre med all den deilige bæra mon tro?
Sukkererter er et populært tilskudd i permakassene våre. Det er en vekst vi kan følge med mens den strekker seg oppover hønsenettingen. Den utvikler vakre blomster, som igjen skapes om til små belger som vokser seg store nok til å nytes.
Først må vi legge ertene i vann så de bløtes opp. Slik spirer de raskere.
Etter en dag eller to tar vi med ertene ut og planter dem i jorda mens vi snakker om at blomsterstengelen vil vokse og klatre oppover hønsenettingen.
«Har den arma da»?
Hmmm… si det du….vi får se etterhvert som den vokser…
Ertene vannes og passes på,og vi følger spent med fremover.
