Nei, det er ikke blomsten skogstjerne vi snakker om, men ett-to-åringene på skogstur!
Innover stien…
Opp på steinen…
Snubler, men finner fine blad…
Over ei stor rot…
Opp på en stein og ned fra en stein…
Tilslutt tilbake for å få oss en matbit.
Den lille skogen mellom husene på barnehagen vår har så mye å by på!
Hundre spennende ting for hender, øyne og neser,
hundre ulike hindringer å komme seg over,
og hundre muligheter å bryne seg på.
I permakassen ser vi allerede spirene på hvitløken vi satt før frosten kom.
Vi dekker til med mere løv og passer på dem til våren kommer for fullt.
Vi fascineres over at flokken vår ikke velger den enkleste motstands vei 🙌🏼 💪🏻 naturen utfordrer balanse, styrke, utholdenhet, koordinasjon og konsentrasjon. Den aldershomoegne gruppen med 3 åringer finner sin egen læringsarena med spenning og fellesskap på utflukt.
Et tårn av kram snø. Kanskje var det en snømann? Kreasjonen ble forvandlet til en hoppestasjon.
Et barn klatrer opp, holder i ei hånd for å ha trygghet, hopper ned.
Det er høyt!
Flere barn kommer.
Stiller seg i rekke.
Noen vil stå midt i rekka- det må jo gå litt fortere å komme frem igjen for å hoppe da?
«Du må gå bakerst».
Ingen sniking i køen.
Vi øver på å gå bak og vente, være tålmodig.
Hele gruppa er nå samlet.
I kø.
Hoppende, enten med hjelp av ei trygg hånd, eller alene, etter hvert når man mestrer.
I dag tok vi turen over jordet for å sanke granbar og kongler. En steinrøys og en stor stubbe inspirerer til klatring, og terrenget både begeistrer og utfordrer. På vei tilbake hører vi og ser fire kråker som blir en god samtale over åkeren.
