Timian, rosmarin og sitronmelisse…
Vi sår tre nye urter som skal tåle frost og komme igjen til neste år.
En av våre fem permakasser skal få bugne av velduftende og velsmakende urter som skal glede oss til måltidene utover sommeren og høsten.
Et lag med snø har lagt seg over jordet. Kråker flyr i luften, trærne danser i vinden, et fly er på vei mot flyplassen, vi ser og hører en rød postbil, en blå lastebil og en buss på veien. Sammen observerer og prater vi om dette som er en del av nærmiljøet. I skogholtet finner vi brune tørkede blader fra høsten. I grøftekanten finner vi avblomstrede blomster som har tørket inn, men som fremdeles er vakre og vekker vår nysgjerrighet. Lerkegrana har felt kongler til oss. Tørre pinner som er lette å knekke, gir en forunderlig lyd. I det fjerne kan vi skimte flere rådyr.
«Hverdager er de flotteste. De er fulle av eventyr» Anne-Cath Vestly
Et stort jorde ligger vidt og åpent foran oss. Vi stopper opp for å se og prate. Vi griper det på forskjellige måter. Noen springer, noen går fort, noen går langsomt og noen snubler. Noen stopper opp for å ta en pause. Vi kjenner på både mestring og motgang i terrenget over åkeren.
«skogen» sier ett av barna, det kan virke som de andre liker ideen. Ansiktene ser fornøyde ut og det er som kroppene «bruser» av stolthet når vi rusler ut av barnehageporten og på fortauet mot skogen. I skogen ser vi opp på de høye trærne, skogbunnen er ujevn slik at det blir vanskelig å holde balansen. Når vi snubler prater vi om at mosen er myk og vi motiverer hverandre til å komme oss opp igjen. En liten bakke inspirerer til å rusje ned, kvae fra grantreet ser ut som en snømann syns et barn, en tue blir en hoppeplass for to, en stubbe kan vi legge kongler på, vi finner tomme blåbærbusker, solen skinner gjennom trærne og vi prater om en kvisthytte noen har formet.
En liten utflukt gir oss flere opplevelser sammen.
Uterommet gir andre muligheter for kroppslig utfoldelse enn innerommet. Klatre, hoppe, balansere, springe er uttrykk 2 åringen begeistres av og som vi støtter opp om i uterommet.
«Vi ser stadig mer forskning som dokumenterer at det å få lov til å utfordre seg selv og erfare risikosituasjoner, er bra for barn. Risikofylt lek er en naturlig del av barns lek og det å utforske grenser; hva de får til og hva som er mulig. Dette har positiv betydning for fysisk-motoriske utvikling og for hvordan barn etter hvert klarer å håndtere risiko» Ellen Beate Hansen Sandseter