Et stort jorde ligger vidt og åpent foran oss. Vi stopper opp for å se og prate. Vi griper det på forskjellige måter. Noen springer, noen går fort, noen går langsomt og noen snubler. Noen stopper opp for å ta en pause. Vi kjenner på både mestring og motgang i terrenget over åkeren.
«skogen» sier ett av barna, det kan virke som de andre liker ideen. Ansiktene ser fornøyde ut og det er som kroppene «bruser» av stolthet når vi rusler ut av barnehageporten og på fortauet mot skogen. I skogen ser vi opp på de høye trærne, skogbunnen er ujevn slik at det blir vanskelig å holde balansen. Når vi snubler prater vi om at mosen er myk og vi motiverer hverandre til å komme oss opp igjen. En liten bakke inspirerer til å rusje ned, kvae fra grantreet ser ut som en snømann syns et barn, en tue blir en hoppeplass for to, en stubbe kan vi legge kongler på, vi finner tomme blåbærbusker, solen skinner gjennom trærne og vi prater om en kvisthytte noen har formet.
En liten utflukt gir oss flere opplevelser sammen.
Uterommet gir andre muligheter for kroppslig utfoldelse enn innerommet. Klatre, hoppe, balansere, springe er uttrykk 2 åringen begeistres av og som vi støtter opp om i uterommet.
«Vi ser stadig mer forskning som dokumenterer at det å få lov til å utfordre seg selv og erfare risikosituasjoner, er bra for barn. Risikofylt lek er en naturlig del av barns lek og det å utforske grenser; hva de får til og hva som er mulig. Dette har positiv betydning for fysisk-motoriske utvikling og for hvordan barn etter hvert klarer å håndtere risiko» Ellen Beate Hansen Sandseter
Latteren triller, ivrige kropper rutsjer ned gang etter gang. Å bestige de to trappetrinnene går i en fei, de venter på tur , passer seg for den som kommer i fart. En møteplass for glede, kroppslig utfoldelse og danning i fellesskap. Utetiden blir litt lengre i dag for fem toåringer…
Denne vinteren har vi hatt mye kulde og fin skøyteis, men lite snø og skiføre. Nå som det kom rikelig med snø har Uglebarna vært veldig ivrige på å gå på ski!
Det startet med at noen få barn gikk på ski, med tett følge og heiing av andre barn som gikk på føttene. Disse få inspirerte mange flere som ville prøve seg neste dag.
Barna ser hverandres ulike ferdigheter og inspirerer og utfordrer hverandre. De ser hverandre streve, jobbe seg gjennom motstand og til slutt lykkes til stor glede fra både dem selv og fra vennene.
Delt glede er alltid større!
