Gjennom observasjoner og refleksjoner har rytme dukket opp som et sentralt ord for «gjenklanger» på Månegruppa. Vi ser mange ulike rytmer hos 3-åringene:
Noen finner en rytme selv, mens andre har behov for hjelp til å finne en rytme.
Barna møtes gjennom rytme
Telling
Ordrytme
System
Leikerytme: vi ser harmoni og disharmoni i leiken. Når er det harmoni og disharmoni?
Hvordan påvirker barna leikerytmen til hverandre?
Vi har en dagsrytme
Vi har en to- ukersrytme med utestart og innestart
Vi ser en rytme i barnas utelek og innelek
Akkurat nå ser vi at kuler vekker en gjentakende nysgjerrighet både inne og ute. Ute der rørene inviterer til kulebaner, bøtter som blir «blink» for kulene og inne der klinkekuler og steinkuler skaper lyd og rytme i et fat eller en kjele eller rett og slett at barna studerer de ulike kulene. Vi ser en gjenklang i barnas møter med kulene.
På gruppemøtet snakket vi om «lekerytme». Hva betyr ordet lekerytme for oss på gruppa? Både inne og ute ser vi at barna viser interesse for forskjellige typer lek.
Når vi er inne og når vi er ute finner barna sin egen rytme i leken. De kan bli påvirket av de andre barna og de kan finne på leken selv. Noen finner en rolig aktivitet, mens andre har lyst til å leke en rollelek sammen. Noen har lyst til å utforske nye materialer, mens andre har lyst til å bruke kroppen sin for å utforske. Finner barna hverandre i lek fordi de har den samme lekerytmen?
Noen velger å leser bok Vi bygger hus Her lekes det frisør Tegner familien sinVi ser på dokumentasjon sammen Utforskning på naturrommet Vi leker sammen i «skogen»
Under deler vi noen refleksjoner om barn og måltid i vår barnehage.
Vi har smakene salt, søtt, bittert og umani. Barnehagen skal vi bidra til at barna får erfaring med ulike smaker og konsistens. Barnas smakpreferanser er i stadig endring og hvordan kan barnehagen møte dette?
På Planeringen har vi lagt opp til måltid hver 3 time med tanke på at barnehagedagen er krevende både fysisk og psykisk. Vi er opptatt av å tilby måltid som er næringsrik, sunn mat, varierte smaker, nye og kjente smaker og mat som inneholder mye energi.
Vi vet at det barna spiser påvirker konsentrasjon, utholdenhet, energi og humør og har stor betydning for en god barnehagehverdag.
Vi er opptatt av at det skal være en god atmosfære rundt måltidet.
Måltidet er deling av mat og prat, et felles møtepunkt. Vi erfarer regler for samspill og dialog.
Tilvenning av nye smaker
I rammeplanen likestilles kropp, bevegelse, mat og helse. Vi tenker at det er utfordrende og krevende å lære seg noe nytt som f. eks. Å lære seg å gå eller å klatre i trær og likedan er det med nye smaker og mat.
En må prøve flere ganger før en mestrer og liker det som er nytt.
Vi voksne kan i stor grad bidra og motivere til å smake og venne seg til ny mat.
Er vi voksne for rask til å definere hva barn liker eller ikke liker? Kan våre holdninger til forskjellig mat overføres til barna?
Får barna velge, vil de ha det de liker best som pizza, pasta, grøt eller pannekaker. Vår oppgave blir å framsnakke mat, motiverer til neste steg, gi ros og oppmuntring.
Om barnet blir tilbudt en bestemt matvare gjentatte ganger øker muligheten for at de blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Det kan ta 15-20 ganger før barnet har vent seg til en ny smak .
Vi foholder oss til vurderinger, medvirkning, rammer og forventninger flere ganger om dagen når vi jobber med mat og mennesker .
Likevel reflekterer vi over:
Skal jeg hele tiden spiser det beste jeg vet? Skal all mat smake pannekake? Er jeg mett nå? Skal jeg ta på mere for så å kaste maten? Når er det nok mat? Er det ubegrensa med mat, eller kan det gå tomt? Skal barnet få spise selv? Mestringsfølelse? Er det naturlig at barn lager grimaser når de får kjenne på en ny smak? Ser vi på barnet som kompetente om vi mater dem? Er det bra å tygge mat fra barnehagestart? Kan de eldste barna vurdere hvor mye de skal ta på? Kan jeg ta alle kjøttbollene slik at mamma og pappa bare må spise poteter? Skal mat lekes inn? Kan vi forvente at de største barns spiser opp det man har startet på? Kan forventninger oppleves som tvang?Kan det å bli utfordret være en hjelp som barnet selv ikke forstår ennå? Forstår barnet at alternativ mat kommer om jeg sitter i 10 min. til eller kaster maten i gulvet? Er perioder med mindre matlyst normalt? Kan jeg spise mere til neste måltid?Verdsetter vi noen måltider høyere enn andre? Kan mat bli sosialt problem?
Vi tenker at god matkultur er ren mat, næringsrik mat, dialog, glede og anstrengelse, venner, personal og foreldre som er samhandlende.
«Mat og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge tilrette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse……»
……..»Gjennom medvirkning i mat-og måltids-aktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»
Barn med sammensatte ernæringsvansker, har vi selvfølgelig andre strategier å jobbe utifra.
I dag har vi dekket bordet med blomster fra hagen vår og spist salat og sukkererter som vi har plukket fra kjøkkenhagen vår.
Plutselig skjedde det noe! En fugl krasjet i vinduet på Stjerne! Den ble liggende på bakken.
«Rører den på seg?»
«Puster den?»
«Fugl, fugl, vi vil ikke at du ska dø!»
«Jeg ser at den er rød, er det en dompap?»
Etter en stund kryper den under blomsterkassa.
«Kan dere se den? Den ligger bakom her!»
«Gjemmer den seg?»
«Vi må passe på den! Kanskje den er skada.»
«Jeg ser at den rører på seg, så da lever den!»
Etter en stund flyr den noen meter og begynner å hoppe rundt. Vi gir den litt plass og prøver å ikke skremme den. Vi tester ut den fine hoppeteknikken til fuglen, og hopper på tærne.»
Fuglen drikker litt vann, gnager litt på et skudd på treet, og så flyr den til slutt avgårde mot Ugletårnet. Barna jubler høyt:
«Hurra! Du klarte det! Bra jobba!»
I fruktmåltidet ser måne og komet i fugleboka og vi forteller eventyret om da det krasjet en fugl i vinduet til barnehagen.
Vi syns den ligner på en dompap, men vi er ikke helt sikre. Er det noen av dere som vet?
Hvis vi møter fuglen igjen, vil barna si:
«Kan du sende flere dompaper til oss?»
«Finn så mange marker du bare orker!»
«Du må ikke fly i søvne, da kan du kræsje i vinduet!»
Det er bursdag i leken. To skåler settes sammen til en pakke. Et 0 tall blir pyntet med skjell til bursdagskake. En pinne tenner lysene. Det er travele bevegelser, det planlegges, fordeles oppgaver og roller.
Kroppene og tankene leves med i rollene.
Denne uken endret vi på materialet, fargene i utestua. Det setter tre åringer i stemning til å komme i gang med leken.
Tre åring responderer på miljø som er tilrettelagt både med materialet fra sommer-kassene og som er kjøpt på brukt butikken.
