Kategorier
Sol

Vi sår frø til urtehagen vår

Timian, rosmarin og sitronmelisse…

Vi sår tre nye urter som skal tåle frost og komme igjen til neste år.

En av våre fem permakasser skal få bugne av velduftende og velsmakende urter som skal glede oss til måltidene utover sommeren og høsten.

Kategorier
Ugletårnet

I den sorte gryte

Vi samles rundt «den sorte gryte» – bålgryta vår, for å forberede oss til morgendagen.

«Vi har fått to pakker pølse og mange pakker pølsebrød som ble rester fra bursdagsfeiringa. Nå skal vi tegne den store sorte gryte og hva vi kan putte oppi sammen med pølsene. Vi bruker kullstift, fordi da blir gryta på tegninga svart som kull akkurat som den sorte gryte!

Rett etter frokost neste dag, går vi i gang med skjærefjøler, kniver og grønnsaker i mange farger og former. Vi skreller, lukter, deler opp og slipper alt oppi gryta. Noe er kjent for oss, og noe er mer ukjent. Det kjente skaper smaksbroer for barnemunnen slik at det blir lettere å utfordre seg selv på noe nytt.

Kategorier
Stjerne

Bananbrød

Overmodne bananer i kombinasjon med flere ingredienser gir nye smaksopplevelser.

Lyden av kjøkkenmaskin, duften av bakst, ordet banan, vi går frem og tilbake til kjøkkenet, følger med, deler, prater om og smaker sammen.

I barnehagen har vi fokus på å kaste minst mulig mat. Å bruke opp istedet for å måtte kaste er fint. Det er bra for miljøet, det blir mindre matsvinn og det er fint for oss med en felles opplevelse. Denne gangen gledet vi også de andre gruppene med et bananbrød.

Kategorier
Mat Planetringen Barnehage

Surt – Søtt – Salt – Bittert – Umami

Under deler vi noen refleksjoner om barn og måltid i vår barnehage.

Vi har smakene salt, søtt, bittert og umani. Barnehagen skal vi bidra til at barna får erfaring med ulike smaker og konsistens. Barnas smakpreferanser er i stadig endring og hvordan kan barnehagen møte dette?  

På Planeringen har vi lagt opp til måltid hver 3 time med tanke på at barnehagedagen er krevende både fysisk og psykisk. Vi er opptatt av å tilby måltid som er næringsrik, sunn mat, varierte smaker, nye  og kjente smaker og mat som inneholder mye energi.

Vi vet at det barna spiser påvirker konsentrasjon, utholdenhet, energi og humør og har stor betydning for en god barnehagehverdag. 

Vi er opptatt av at det skal være en god atmosfære rundt måltidet.

Måltidet er deling av mat og prat, et felles møtepunkt. Vi erfarer regler for samspill og dialog.

 Tilvenning av nye smaker

 I rammeplanen likestilles kropp, bevegelse, mat og helse.  Vi tenker at det er utfordrende og krevende å lære seg noe nytt som f. eks. Å lære seg å gå eller å klatre i trær og likedan er det med nye smaker og mat.

En må prøve flere ganger før en mestrer og liker det som er nytt. 

 Vi voksne kan i stor grad bidra og motivere til å smake og venne seg til ny mat. 

Er vi voksne for rask til å definere hva barn liker eller ikke liker? Kan våre holdninger til forskjellig mat overføres til barna?                    

Får barna velge, vil de ha det de liker best som pizza, pasta, grøt eller pannekaker. Vår oppgave blir å framsnakke mat, motiverer til neste steg, gi ros og oppmuntring.

Om barnet blir tilbudt en bestemt matvare gjentatte ganger øker muligheten for at de blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Det kan ta 15-20 ganger før barnet har vent seg til en ny smak .

Vi foholder oss til vurderinger, medvirkning, rammer og forventninger flere ganger om dagen når vi jobber med mat og mennesker .

Likevel reflekterer vi over: 

Skal jeg hele tiden spiser det beste jeg vet? Skal all mat smake pannekake? Er jeg mett nå? Skal jeg ta på mere for så å kaste maten? Når er det nok mat? Er det ubegrensa med mat, eller kan det gå tomt? Skal barnet få spise selv? Mestringsfølelse? Er det naturlig at barn lager grimaser når de får kjenne på en ny smak? Ser vi på barnet som kompetente om vi mater dem? Er det bra å tygge mat fra barnehagestart? Kan de eldste barna vurdere hvor mye de skal ta på? Kan jeg ta alle kjøttbollene slik at mamma og pappa bare må spise poteter? Skal mat lekes inn? Kan vi forvente at de største barns spiser opp det man har startet på? Kan forventninger oppleves som tvang?Kan det å bli utfordret være en hjelp som barnet selv ikke forstår ennå? Forstår barnet at alternativ mat kommer om jeg sitter i 10 min. til eller kaster maten i gulvet? Er perioder med mindre matlyst normalt? Kan jeg spise mere til neste måltid?Verdsetter vi noen måltider høyere enn andre? Kan mat bli sosialt problem? 

IMG_1318.JPG

Vi tenker at god matkultur er ren mat, næringsrik mat, dialog, glede og anstrengelse, venner, personal og foreldre som er samhandlende.

IMG_1733.JPG

 «Mat og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut.  Barnehagen skal legge tilrette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse……»

……..»Gjennom medvirkning i mat-og måltids-aktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»

Barn med sammensatte ernæringsvansker,  har vi selvfølgelig andre strategier å jobbe utifra. 

I dag har vi dekket bordet med blomster fra hagen vår og spist salat og sukkererter som vi har plukket fra kjøkkenhagen vår.

Kategorier
Mat Stjerne

Havregrøt

På tirsdager har vi havregrøt til lunsj på alle gruppene. I dag fikk 1 åringene for første gang se og smake hvordan den blir servert i barnehagen.

De minste får servert grøten i små skåler. Det gir mestringsfølelse å kunne spise opp. Mange har lært ordet mer, og lyser opp når vi skjønner hva de vil. Vi tenker også på bærekraft og at det blir kastet mindre mengde mat med mindre porsjoner.

Tilbehør varierer etter sesong og hva som er tilgjengelig .

Gresskarkjerner, banan, druer, tørket aprikos, epler, appelsin, kanel, rosiner, sesamfrø , pære, kokos. Det er viktig å bli kjent med mange ulike smaker.