På tirsdager har vi havregrøt til lunsj på alle gruppene. I dag fikk 1 åringene for første gang se og smake hvordan den blir servert i barnehagen.
De minste får servert grøten i små skåler. Det gir mestringsfølelse å kunne spise opp. Mange har lært ordet mer, og lyser opp når vi skjønner hva de vil. Vi tenker også på bærekraft og at det blir kastet mindre mengde mat med mindre porsjoner.
Tilbehør varierer etter sesong og hva som er tilgjengelig .
Gresskarkjerner, banan, druer, tørket aprikos, epler, appelsin, kanel, rosiner, sesamfrø , pære, kokos. Det er viktig å bli kjent med mange ulike smaker.
Fruktmåltidet er en av møteplassene våre. En møteplass for å samles om noe felles. Fruktmåltidet består av flere nyanser en frukt. Det kan også bestå av grønnsaker, nøtter og tørket frukt. Vi kan lage smaksprøver, dekker på med forskjellige former, størrelse og farger. Noen ganger er det enkelt, men andre ganger kan det glanse opp på fatet. Vi prater om, ser på, lukter på og heier på mot til å smake. Det er også fint å takke for maten som en venn har stelt i stad til oss.
Vi oppfordrer dere å lese artikkelen om «slik får du barna til å smake ny mat»
Vi syns det er både motiverende, interessant og utviklende å følge med i samfunnsdebatter.
I vårt yrke har vi ulike fora der vi kan finne fagartikler og forskning som støtter opp om eller skaper dialog og refleksjon rundt yrket vårt og barn.
Vi vil gjerne dele noen av disse artiklene med dere. I dag blir det en artikkel fra utdanningsnytt om mat, smaker, gi muligheter, tid, folkehelse og barnehagens rolle.
La barna smake samme mat mange ganger. Spis sammen med barna. Tilsett en kjent smak til en ny, ukjent smak.
Publisert onsdag 07. desember 2022 – 12:45 Sist oppdatert tirsdag 20. desember 2022 – 09:45
– Smakspreferanser handler om fire ting: tilvenning og eksponering, sosial læring, energiberikelse og smaksbroer, forteller førstelektor Kari Ryslett ved Høgskulen i Volda.
Hun står bak studien «Korleis blir det arbeidd med utvikling av smakspreferanser i barnehagen?».
Ifølge studien er barnehagelærerne er flinke til å bruke de to første teoriene, tilvenning og eksponering og sosial læring, som er gjort i seks barnehager. De eksponerer barna for ulik type mat og lar barna smake mange ganger. De jobber også aktivt med å sette kresne og ikke kresne barn sammen.
– Barn hermer etter hverandre. Er det en venn som liker en type mat, vil et annet barn ofte ta etter, forteller Ryslett. Men de ansatte spiste ikke samme mat som barna, og de jobbet heller ikke med energiberikelse eller smaksbroer.
– De voksne i barnehagen må spise samme mat som barna for å være rollemodeller, sier Ryslett.
Energiberikelse er for eksempel å ha smør på brokkoli hvis barnet like smør fra før.
– Fett på mat er koblet til velvære og gir energi, forklarer Ryslett.
– Barnehagen er med på å utjevne sosiale forskjeller ved å tilby barna mer variert mat, sier Kari Ryslett ved Høgskulen i Volda, sier førstelektor Kari Ryslett.
Smaksbroer betyr å tilsette en kjent smak til en ukjent matvare, for å gjøre det lettere for barna å tørre å smake. Det kan være å ta et nytt pålegg på en type brød barnet liker.
ANNONSEnull
– De fleste barnehageansatte har ikke kunnskap om dette, sier Ryslett.
I undersøkelsen sa derimot barnehagelærerne at de lot barna få prøve ulike smaker sammen, som fårepølse med leverpostei, eller banan med majones.
– De ansatte balanserte det i forhold til sløsing, så to pålegg om gangen var greit. De ansatte måtte legge egne smakspreferanser til side, forteller Ryslett.
Hun forteller at barnehageansatte har behov for økt kompetanse i det matfaglige arbeidet i barnehagen, ifølge studien.
Ryslett forteller at barn fra 1,5 til 2 års alder utvikler matneofobi, som er en medfødt og naturlig skepsis mot ny mat, slik at de ikke skal spise noe giftig.
– Lærer du deg å spise ulike smaker før du er 2 år, blir du mindre skeptisk, sier hun.
Ryslett mener barnehagen kan hjelpe og støtte foreldre i utviklingen av barnas smaskpreferanser, slik at de spiser mer variert mat.
– Får du etablert gode kostholdsvaner tidlig, tar du dem med deg seinere i livet. Da er det større sjanser for at barna spiser grønnsaker, fisk og grovt brød, og ikke bare søt og myk mat.
Hun sier mange barn får erfaring med flere ulike smaker, som hvitløk, parmesan, bær og frukt hjemmefra, mens andre ikke får det.
1. Tilvenn og eksponer barna for ny mat. La barnet smake samme mat flere ganger, ofte må det smake 15 ganger før det liker maten. Ikke gi opp når du møter motstand.
2. Måltidet gir sosial læring. Sett kresne og ikke kresne barn sammen. Er det en venn som liker en type mat, vil et annet barn ofte ta etter det barnet. Spis sammen med barna, for de voksne er viktige rollemodeller.
3. Sørg for energiberikelse, som for eksempel er å ha smør på brokkoli hvis barnet liker smør fra før. Fett på mat er koblet til velvære og gir energi.
4. Lag smaksbroer, som betyr å tilsette en kjent smak til en ukjent matvare.
5. Ha et mattilbud som inviterer til smak. Varm mat gir barnet flere ulike smaker og lukter enn brødmåltid. Det er lettere for de små barna å spise varme grønnsaker, fordi de er mykere enn kalde.
6. Vær en god rollemodell. Spis samme mat som barna.
7. Sett av minimum 30 minutter til måltidet. Det er en stor og viktig arena for pedagogisk arbeid.
8. Ha bra utvalg av smaker og konsistenser. Du trenger ikke mose all mat til små barn. La dem forsøke å tygge epler, gulrøtter og knekkebrød. La barna smake mat som er sur, salt, bitter og søt.
Kilde: førstelektor Kari Ryslett ved Høgskulen i Volda
Foreldre avgjør
Studien «Matmot i barnehagen» fra Universitetet i Agder viser at jo høyere grad foreldrene har av matneofobi, desto sjeldnere spiser barna grønnsaker.
– For disse barna er tilgang til grønn- saker i barnehagen utrolig viktig, sier førsteamanuensis Sissel H. Helland, som står bak studien.
Hun sier barn med matneofobi sjeldnere spiser fisk, grønnsaker, frukt og bær. Matneofobi er motvilje mot å spise ukjent mat. Det er på topp når barna er mellom 2 og 6 år.
Jo høyere grad foreldrene har av motvilje mot å spise ukjent mat, desto sjeldnere spiser barna grønnsaker, viser studien til Sissel H. Helland ved UiA.
Barnehagene i studien introduserte barn for grønnsaker i samlingsstunden tre ganger i uka. De lagde også varme lunsjretter, og foreldre og ansatte ble oppfordret til å skape en positiv atmosfære rundt måltidet. Likevel hadde ikke tiltakene effekt på barnas fobi mot ukjent mat, slik forskeren forventet.
– En forklaring kan være at tiltaket kanskje ikke varte lenge nok. Det kan ta tid å justere sin praksis, sier Helland.
Det som overrasket henne mest, var hvor ulik matkultur barnehagene i studien hadde.
– Noen var pliktoppfyllende, mens andre hadde lite systematisk pedagogisk arbeid rundt mat, og det virket som det var lite samarbeid med foreldrene, bortsett fra å fortelle hva barna har spist, sier Helland.
Hun har sammen med professor Nina Øverby lansert begrepet matmot i Norge, som betyr å ha mot til å smake på ny mat.
– Matmot handler ikke bare om matinntak, men barnas spiseutvikling, trivsel og deltakelse ved bordet og praksisen rundt måltidet i barnehagen, sier Helland.
ANNONSEnull
Viktig for folkehelsen
Tormod Bjørkkjær er førsteamanuensis i ernæring ved Universitetet i Agder og er forsker ved forskningssenteret Mat og ernæring i et livsløpsperspektiv.
– Å øke villigheten til å smake ny mat vil bidra til god helse på lang sikt, sier Tormod Bjørkkjær ved UiA.
Han sier måltidet i barnehagen er en viktig arena for å bygge god folkehelse.
– Blir barn vant til å smake frukt, grønnsaker, fisk og grove kornprodukter og får utvidet smaksrepertoaret fra tidlig alder, kan det bidra til et mer variert og sunt kosthold senere i livet, sier Bjørkkjær.
– Ofte er det vi voksne som begrenser hva barn liker. Familiene har ofte 10–20 retter de velger mellom, som pizza og pasta – og restaurantene har barnemenyer med pølser og pommes frites. Det går an å være mer kreativ, sier han.
Jorda ute er preppa og klar men ennå er det litt tidlig å så direkte ute. Noe skal forkultiveres og det starter vi med nå.
Sukkererter og gresskar er det lurt å legge i vann døgnet før, så vi samlet oss og gjorde dette før helgen. Blomkarse er sikkert lurt å legge i vann også tenkte vi… så de fikk også en krukke med vann.
Etter et døgn samlet vi oss igjen for å se på frøene, og for å snakke om hva vi skulle gjøre med dem.
«Det lukte nå av dem» sa et av barna.
«Ka lukte det»?
Det var ulike tanker om hva det luktet.
Sukkerertene luktet sjø, fjære og basseng, mens blomkarsen luktet blandet annet kattemat, solkrem og tiss. Gresskarfrøene luktet det bare vann av.
Frøene ble sådd i potter med jord og vannet. Så venter vi spent på hva som skjer videre.
«Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen»(Rammeplan, 2017).
