Bjelkene i rommet legges fra madrassen og ned til gulvet. Flere bjelker legges ved siden av og det blir en liten rutsjebane, en klatrebakke, en balansebane, en møteplass.
Små føtter som klatrer ustø opp på bjelkene. Kroppen bøyer seg ned og hendene holder seg fast til de finner balansepunktet og klarer å reise seg opp.
Vi ser gleden og stolthet når de mestrer. Øyne som smiler, latter og gledeshyl.
«Hva var det beste med vinterlekedagen?»
Vi har akkurat kommet inn og oppsummerer dagen sammen før vi skal spise.
«ALT var best!»
«Hoppet i akebakken!»
«Å gå på ski!»
«Å renn ned hele bakken!»
«Å danse og synge!»
«Å kaste på blink!»
«Flaskebane!»
«Kakao og varm saft!»
I dag var vi med på vår aller første vinteraktivitetsdag. I det vi gikk gjennom grinda mot Ugletårnet hørte vi musikken strømme mot oss. Vi så barn med ski på beina. Flagg og store pelskledde votter pyntet opp uteområdet og ønsket oss velkommen.
Vi stoppet, så og ventet litt før vi nærmet oss det yrende livet.
Det vrimlet av barn. Noen fant sine storesøsken og ble med på aking, mens andre gikk ned til skiløypa og gikk runden mens de så på flaggene.
Før vi ruslet tilbake til matpakkene våre og en velfortjent hvil ble det bålvarme og en varm kopp kakao i gapahuken. Det gjorde godt.
Karnevalet er over og vi ser frem mot påske og vår. Sola titter frem mellom snøbygene. Dagene er lysere nå. På Stjerne finner vi frem maling og pensler, treskiver, korker og annet materiale vi kan male i vårens farger.
Vind, snø som kommer mot oss, vekslinger mellom dyp snø og glatt is, bratte bakker og høye snøskavler. Vi tidvis myser, klatrer på alle fire eller ruller og rutsjer nedover bakker. Vi møter et veiskille -skal vi velge traktorveien rundt eller skal vi gå rett opp den bratte bakken gjennom skogen? Har vi krefter og muskelkraft igjen? Dette kommer til å kreve vår anstrengelse!
«Ja!» roper barna
«Vi tar veien rett opp den bratteste bakken!»
«Jeg er sliten.» sier et barn
«Ja, dette er slitsomt!» stemmer de andre i.
«Jeg gir IKKE opp! roper et av barna.
«Nei, vi jobber oss frem, vi gir aldri opp!»
«Jeg sitter fast!» sier en
«Jeg hjelper deg! Hold fast i handa mi!» svarer en venn
For en styrke det er i fellesskapet! Det er i motvind vi får kjenne på egne krefter, at vi gleder oss over at vi klarer, at vi ikke vil gi oss. Vi kjenner at vi har kraft til å stå imot været og vinden og kjemper oss gjennom og videre fremover og oppover.