Vi har tilrettelagt for lyd flere steder på stjerne. Instrumenter som trommer, maracaser, trepinner og rasleegg er dekket på.
Andre møteplasser inviterer også til lyd når kombinasjon av materialer møter hverandre. Det kan være lokket på kaffekjelen, pinner mot en trevegg eller metallfat som stables oppå hverandre, skjell som røres mot hverandre osv.
Tromming, rasling, dunk, knirking…
En skjellampe er hengt opp i rommet. Den får sin egen lyd i forskjellig rytme og tempo. Ved hjelp av hender som tar tak i trekullene som er hengt opp for å gripe og bevege.
Når vi tilrettelegger kan vi ikke vite hvordan barna griper iscenesettelsen. Egenarten i lyden skaper barna.
Barna viser oss pedagoger nye steder for å utforske flere lyder hele tiden.
En panelovn i rommet får sin lyd når den blir dratt frem og tilbake. Trallen på kjøkkenet knirker når den røres ved. Oppdagelser skjer hele tiden….
Med møteplasser mener vi plasser der vi kan møtes til samspill med hverandre, rommet inne eller ute. Plasser som kan bidra til å bygge relasjoner, skape samtaler, erfaringer, lek, undring, utforskning og oppdagelser. Møteplassene ute forandres også med været og årstidene.
Vi oppdager vann i traktordekket, det engasjererVi har begge en kuErfaringer fra hjemmet blir delt med ossStøvler er annerledes å gå med enn skoEt sted for å støtte seg påVi går samme veiVi går opp og ned sammenÅ gå i vannet gir lyd, og noen oppdager speilbildet sittVi ser og hører bussenVi gjør om og om igjen
Nidarosdomen er unik i sin utsmykking og vi lot oss inspirere av farger, robusthet og holdbarhet. En lydinstallasjon er noe vi ønsker oss på stjerne, ettersom vår gjenklang skal være lyd dette barnehageåret.
Armeringsringen på verandaen skal vi fylle med materialer som gir ulik lyd og klang. Uttrykket skal være gull, sølv og kobber. I barnehagen har vi startet forberedelsen med å samle inn materiale vi har og reflektert over plassering, oppheng, trå, feste, kombinasjoner, materialkvalitet og hva vi kan få tak i.
Vi inviterer familiene til å tenke sammen med oss. Har dere noe liggende som vi kan bruke til lydinstallasjonen?
Aluminiumsring fra Norgesglass, sinkfat, tinn, lokk fra kasseroller, bjeller, kuler, mutter, skruer, gaffel, kjøkkenredskap, avkapp fra blikkenslager, verktøy, dørhåndtak, gardinringer i metall, stålpersienner, lysholdere rundt telys og gjerne noe vi ikke har tenkt på:)
Under deler vi noen refleksjoner om barn og måltid i vår barnehage.
Vi har smakene salt, søtt, bittert og umani. Barnehagen skal vi bidra til at barna får erfaring med ulike smaker og konsistens. Barnas smakpreferanser er i stadig endring og hvordan kan barnehagen møte dette?
På Planeringen har vi lagt opp til måltid hver 3 time med tanke på at barnehagedagen er krevende både fysisk og psykisk. Vi er opptatt av å tilby måltid som er næringsrik, sunn mat, varierte smaker, nye og kjente smaker og mat som inneholder mye energi.
Vi vet at det barna spiser påvirker konsentrasjon, utholdenhet, energi og humør og har stor betydning for en god barnehagehverdag.
Vi er opptatt av at det skal være en god atmosfære rundt måltidet.
Måltidet er deling av mat og prat, et felles møtepunkt. Vi erfarer regler for samspill og dialog.
Tilvenning av nye smaker
I rammeplanen likestilles kropp, bevegelse, mat og helse. Vi tenker at det er utfordrende og krevende å lære seg noe nytt som f. eks. Å lære seg å gå eller å klatre i trær og likedan er det med nye smaker og mat.
En må prøve flere ganger før en mestrer og liker det som er nytt.
Vi voksne kan i stor grad bidra og motivere til å smake og venne seg til ny mat.
Er vi voksne for rask til å definere hva barn liker eller ikke liker? Kan våre holdninger til forskjellig mat overføres til barna?
Får barna velge, vil de ha det de liker best som pizza, pasta, grøt eller pannekaker. Vår oppgave blir å framsnakke mat, motiverer til neste steg, gi ros og oppmuntring.
Om barnet blir tilbudt en bestemt matvare gjentatte ganger øker muligheten for at de blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Det kan ta 15-20 ganger før barnet har vent seg til en ny smak .
Vi foholder oss til vurderinger, medvirkning, rammer og forventninger flere ganger om dagen når vi jobber med mat og mennesker .
Likevel reflekterer vi over:
Skal jeg hele tiden spiser det beste jeg vet? Skal all mat smake pannekake? Er jeg mett nå? Skal jeg ta på mere for så å kaste maten? Når er det nok mat? Er det ubegrensa med mat, eller kan det gå tomt? Skal barnet få spise selv? Mestringsfølelse? Er det naturlig at barn lager grimaser når de får kjenne på en ny smak? Ser vi på barnet som kompetente om vi mater dem? Er det bra å tygge mat fra barnehagestart? Kan de eldste barna vurdere hvor mye de skal ta på? Kan jeg ta alle kjøttbollene slik at mamma og pappa bare må spise poteter? Skal mat lekes inn? Kan vi forvente at de største barns spiser opp det man har startet på? Kan forventninger oppleves som tvang?Kan det å bli utfordret være en hjelp som barnet selv ikke forstår ennå? Forstår barnet at alternativ mat kommer om jeg sitter i 10 min. til eller kaster maten i gulvet? Er perioder med mindre matlyst normalt? Kan jeg spise mere til neste måltid?Verdsetter vi noen måltider høyere enn andre? Kan mat bli sosialt problem?
Vi tenker at god matkultur er ren mat, næringsrik mat, dialog, glede og anstrengelse, venner, personal og foreldre som er samhandlende.
«Mat og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge tilrette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse……»
……..»Gjennom medvirkning i mat-og måltids-aktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»
Barn med sammensatte ernæringsvansker, har vi selvfølgelig andre strategier å jobbe utifra.
I dag har vi dekket bordet med blomster fra hagen vår og spist salat og sukkererter som vi har plukket fra kjøkkenhagen vår.
Barna i Ugletårnet finner frem alle uglefigurene de finner inne i Ugletårnet og setter de midt på arbeidsbordet. Vi studerer dem og finner en vi vil se på når vi tegner.
Vi ønsker oss mange ulike og unike ugler, og det lager barna. Akkurat som de selv også er ulike og unike. De har sine egne preferanser, tegneteknikk, fargesammensetning, og erfaringer. De legger merke til ulike detaljer og har sin egen uttrykksmåte.
