Det e is!
Her e det snø og
Det va is på ruta på bila mi
Kategorier
Den første frosten
Stikkord: oppdagelse
Vi pedagoger vil gjerne vise barna jordens fantastiske kraft, hvordan den kan gi liv til frøene som ligger i dvale.
I møte med det bittelille karsefrøet forandrer barnas bevegelseskvalitet seg. Fra å bruke store bevegelser med jorda, bruker de nå et varsomt pinsettgrep på frøet.
Inni dette glasset med jord, fant vi en liten potet!
Vi passer på at jorda får vann fra spruteflaska.
Barna viser oss at de gjerne vil utforske jorda mer. De rører rundt i den, kjenner på, drysser og finner små ting og detaljer inni jorda. Det er tydelig at de ikke er ferdig med denne delen av prosessen.
Nå blir det spennende å se om noe kommer opp av jorda!
Kategorier
Villbier bor her
I Ugletårnet har vi hvert år vårsandbier ved bakken mellom slengdissa og grusbanen. De bor hos oss ei lita stund før de drar videre. Dette er villbier, og de er fredelige og spennende å følge med på. De graver seg hull i sanda og «lukker døra» etter seg ved å grave igjen hullet med sand. De er mer aktive når det er sol og varmt.
Barna har foreslått å sette opp skilt og avsperring slik at ingen forstyrrer dem, så det har vært dagens oppdrag. Det ble nesten som en liten barnehage eller biehage!
Arten er ikke rødlistet, men klassifisert som livskraftige. Villbiene har en viktig funksjon i pollineringen mellom blomster slik at vi blant annet kan få frukt på trærne våre. Uten biene hadde vi fått problemer med å få nok mat. De er viktig å ta vare på!
I Ugletårnet er det viktig for oss å være i, bli kjent med og ta vare på naturen. Dette innebærer også motstand for oss, og vi møter noen ganger ting som skremmer oss. Noen syns det er skremmende med fluer, andre liker ikke mark, edderkopper eller bier. Vi tenker det er viktig å la barna kjenne på disse følelsene og ikke skjerme dem unødvendig. Vi lærer oss heller strategier for å takle slike situasjoner som vil dukke opp mange ganger i livene våre.
Her lærer vi også respekt for hverandre, og ser at når vi lar dem være i fred, lar de også oss være i fred.
Skattøya rett over jordet til barnehagen møter oss med nye oppdagelser og gir oss møteplasser som gir næring til samtaler, undring og refleksjoner mellom barna.
Mellom stubber, steinur og trær, føler barna seg frem. De setter seg på huk og roper; «se hva jeg har funnet». En myk kattelabb, en stein som er både brun og grønn, en hard stein, vi kan se noe hvitt som kanskje kan være fuglebæsj, mosen, som er «myk som en dyne», den siste isen på stubben der barna møtes rundt, kjenner på isen med tunga og hendene.
Lenger opp høres prat mellom fire barn som har funnet et «hus» i steinuren. Pinner samles til billek, de balanserer forsiktig rundt på steinene, for ikke å falle i «vannet»
Den store stubben som innbyr til sang: «En liten kylling i egget lå» 🎼🎶
Bjørketreet med alle sine svarte «knapper» som vi kan trykke på.
Vi ser at disse omgivelsene har innvirkning på dynamikken i gruppa, på relasjonene, sammensetningen, samtaleemne og kreativiteten.
Kategorier
Noe gult på seljetrærne
På Kulturbeithaugen har vi satt opp ei postkasse, og vi gleder oss alltid til å se om noen har skrevet noe siden sist. Kanskje noen i nabolaget? Idag ville vi dele en oppdagelse med neste leser.