Kategorier
Slørskyan

Fantasiskyer

I prosessen med å tegne og klippe ut skyer skjer det. Det spontane som kan overraske oss, sette oss ut av spill et øyeblikk, snu prosessen fra det pedagogene ser for seg skal skje, og til noe helt annet.

Barnas tanker og fantasi. Noe så enkelt, men likevel så vanskelig.

Fantasien er ikke vanskelig, nei den er fantastisk, befriende, spennende! Det er å snu et pedagoghode fra å tenke hvor veien skal gå, til å la barna vise vei som noen ganger kan forvirre før man får tenkt seg om. La barna lede oss i prosessen.

Vi var midt i klippingen av skyer på de malte store arkene våre, og to av jentene som var ferdige ville tegne og klippe flere skyer. De hentet hvite ark og satt fordypet i oppgaven. Da de var ferdige kom de og viste frem skyene sine;

«Se, æ har laga båtskya» sa den ene…. «og æ har laga trollsky» sa den andre.

«Var dette oppgaven da»?…var den første tanken, og det kan hende i det ubetenksomme øyeblikket at det ble sagt høyt til og med. Etter to nanosekund sa jeg heldigvis at de kunne legge dem sammen de andre skyene vi skulle henge opp.

Det ble starten på refleksjonene i teamet vårt.

Er rammene for oppgaven for stramme?

Tar vi livet av fantasien til barna ved å begrense?

Bremser vi barna i deres utforskning?

Vi tok med denne opplevelsen inn i refleksjonsteam med kolleger fra alle avdelingene på begge husene våre. Det ble interessante refleksjoner og nye tanker å ta med videre.

Er det ikke slik vi ser de store haugskyene; Figurer som danser på himmelen?

En kollega sa:

«Barna utforsker ikke bare plenen på sin side av gjerde, de hopper over og utforsker hele åkeren».

I vårt arbeid med skyene er det BEVEGELSE og FORTELLINGER som er måtene vi skal jobbe på.

Hvilken gave vi fikk med disse fantasiskyene. De fikk i gang refleksjoner og tanker vi ellers ikke ville fått. Takket være barna. De gjør oss klokere.

Kategorier
Rukleskyan

En tegneoppgave

På frokostbordet møter vi frodige, gule Krystantemum. Vi begynner å planlegge en tegneoppgave etter frokokost. Hva er egentlig en oppgave? Det høres spennende ut. Blomster er ganske omfattende når vi begynner å se på dem – en laaang stilk, masse blader, noen knopper så små at det er vanskelig å se at det skal bli en stor, gul blomst, noen større knopper som viser frem gulfargen sin littegrann og store knopper som snart viser seg frem som som en liten blomst. Øverst blomstrer de størst blomstene så fint med kronbladene sine.

En oppgave er vanskelig, men ved hjelp av oppdeling av hele blomsten, kan vi få til en start. Stilken studeres -«den har sånn stripa nedover», et annet barn ser på bladene – «bladene har sånne», sier hun og viser med hendene blader som er taggete og ujevn.

Den store blomsten består av mange små kronblader. Litt vanskelig, så vi holder på å gi opp. Vi tillater oss derfor å plukke av noen kronblader for å se hvert enkelt blad. Det krever fokus og konsentrasjon, så arbeidsøkten blir ikke så lang, men det er ikke så farlig, det er en start.

Kategorier
Planetenringen-Vikhammeråsen Barnehage

Å lage sin egen plass

Det er mange måter å finne sin plass på i fellesskapet. Noen ganger får vi tildelt en plass. Noen ganger må vi ta plass, andre ganger må vi gi plass.

I Ugletårnet har vi gapahuken som vår oppmøteplass. Der har barna hver sin knagg de henger sekken sin på og det er der de sitter når vi spiser, har møter eller leser bøker i gapahuken.

Vi gjør en hel prosess rundt det å skape sin egen plass i gapahuken. Vi startet med en trestamme som vi saget i tynne jevne skiver. Det skapte masse sagflis til leken!

Så fikk barna utforme sitt eget design for skiltet sitt. Oppgaven var:

«Tegn deg selv i Ugletårnet. Hvis du vil kan du også skrive første bokstaven din eller alle bokstavene i navnet ditt.»

Det er viktig for barna å få arbeide på en god arbeidsflate med gode verktøy.

Noen har mange bokstaver i navnet sitt og andre har få. I Ugletårnet har vi laget oss bokstavbrikker av mosaikkfliser, og nå ble de en fin støtte for å skrive navnet sitt.

Samarbeidet rundt bordet gjør at vi finner alle bokstavene, og vi diskuterer hvilken rekkefølge de skal stå i. Vi prøver ved å lese, flytte litt rundt og lese på nytt. Det blir mange morsomme versjoner!

Til slutt brukte vi svipenn til å forsterke og gjøre barnas strek mer varig i vind og vær, og barna boret hull og hang opp skiltene sine på hver sin nye plass.

Se så flott det ble!

Kategorier
Lagskyan

Årets nye ugler

Barna i Ugletårnet finner frem alle uglefigurene de finner inne i Ugletårnet og setter de midt på arbeidsbordet. Vi studerer dem og finner en vi vil se på når vi tegner.

Vi ønsker oss mange ulike og unike ugler, og det lager barna. Akkurat som de selv også er ulike og unike. De har sine egne preferanser, tegneteknikk, fargesammensetning, og erfaringer. De legger merke til ulike detaljer og har sin egen uttrykksmåte.

Kategorier
Fjærskyan Planetenringen-Vikhammeråsen Barnehage

Hva kan et foreldremøte være?

I starten av mai hadde vi foreldremøte på Stjernegruppa.

Vi ønsket å ha er annerledes møte der foreldrene fikk treffes på samme måte som barna gjør i sin hverdag.

Vi dekket på med ulike tegnesaker og verktøy til en møteplass der oppgaven var å tegne et tre sammen.

På to andre møteplasser dekket vi på til leireaktivitet. Her var også oppgaven å lage et felles tre.

Så utfordret vi foreldrene til å finne ei gruppe med noen de sjeldent snakker med.

Tegnegruppa utfordret seg selv til å lage et tre som ikke var i treets naturlige farger, og de skulle bl.a. tegne med motsatt hånd enn den de brukte til vanlig. Refleksjon mellom dem var : «Men ka e det som e under jorda»? «Steina, det kan være rotfrukt, det e jo et fantasitre så det kan jo være alt mulig». « Det må være tynne røtter»

De to leiregruppene fant hver sine bord og satte fort igang med leireklumper og refleksjoner rundt hvilket tre de skulle lage.

En gruppe laget et Harry Potter-tre, med greiner som slynger seg oppover. Det ble en blanding mellom Tarzantre og Harry Pottertre fant de ut til slutt….

Den andre gruppa laget et tre med blader og små detaljer.

Hender som knar og ruller leireklumper, fingre som klemmer små biter og former blader, lager nervene med ståltråd, spatel og kam. Ruller vaffelmønsteret kjevle og lager gress.

De tok oppgaven på alvor og praten gikk lett om hva de skulle lage, men også om hverdagslige ting.

Gjennom aktiviteten ble de bedre kjent og snakket om barna, hverdagen og ting man kanskje ellers ikke ville delt på et tradisjonelt foreldremøte.

I etterkant gikk vi rundt og så på hva hver gruppe hadde gjort, og de presenterte arbeidet sitt. Vi fikk gode refleksjoner om måten vi jobber på, og hvordan det å møtes over «det tredje» gjør at vi blir kjent på en annen måte enn om vi skulle ha sittet i en stor gruppe og snakket sammen.

Det ble løs prat, humor og latter.

Gjorde det noe med foreldregruppa å treffes på denne måten?

Var det bra med en utfordring for å bli bedre kjent?

Foreldrene som var tilstede ga uttrykk for at dette var en fin måte å være med på foreldremøte.

De ville gjerne ha flere slike.