Stikkord: prosess

Kategorier
Fjærskyan

Jord og vann møter pensel og papir

På Stjerne jobber vi med jord som tema mot Høstmartnan 03.10.24 og videre gjennom året. Støtteord er:

Grobunn

Perlende

Betydninger

Rørelse

Energi

Vi er nysgjerrige på hvordan jord og vann vil oppføre seg om vi bruker det som maling på papir, så det teater vi ut i gulltida vår – når barna akkurat har våknet fra duppen.

Vi tømmer forsiktig vann i silt fin jord i ei lita skål og rører godt rundt. Små fingre vil gjerne kjenne på konsistensen, og gnir fingrene mot hverandre med jord mellom.

Svingteknikk på penselen gir mange fine buede streker

Øverst ser vi en energisk plasketeknikk, som gir mange prikker oppover når jordmalingen spruter over papiret

Prikketeknikk øverst og sirkelbevegelser nederst

Vi observerer barnas teknikk i møte med dette materialet og vi kan se at barna har ulik erfaring med pensler, «maling» og papir. For noen er det kjent og for andre er det noe nytt. Barna prøver selv og ser på hverandre og deler dermed sine erfaringer med vennene sine.

Denne stunden gav mye rørelse og energi inn i prosessen vår med jord!

Kategorier
Slørskyan

Stråets mange farger

En tegneoppgave:

Ulike strå er satt opp i en vase på materialrommet. Kan barna få en tegneoppgave som ikke er for stram og uten at de tegner det de alltid tegner?

Hvordan ordlegger vi oss i tegneoppgaven?

«Kan dere se på stråene og tegne strå sånn som dere ser dem?» Det ble oppgaven.

Ofte får vi høre at de ikke får det til, men i dag viste et barn sin måte å løse oppgaven på. «Det e masse strå med mange farga».

Kategorier
Haugskyan

Avispapir og pinner

Vi fortsetter prosessen vår med kråka. Vi tar fortsatt imot opplevelser fra sommeren( sommerlekse) som er en fin støtte for barna i samtalen.

I barnehagen har vi begynt å forme en kråke som skal bo på Sol. Vi trenger masse avispapir i arbeidet framover. Ta gjerne med fra hjemmet:)

I dag er det flere av barna som har vært i skogen og samlet pinner. Store og små pinner er noe vi også trenger til prosessen. Bruk gjerne litt tid til å samle pinner som barna kan ta med til barnehagen.

Kategorier
Slørskyan

Strået

Sommerferien er over og barna kommer tilbake til hverdagen igjen. Denne gangen med strå i hånda. Strået finnes overalt, i hele landet faktisk – på Vestlandet, på Østlandet, i Lillehammer, i Malvik, på Frøya, på Hitra, på Røros, utenfor huset, langs åkeren, til farmor, ja alle plasser vi har vært i sommer.

Stråene studeres – de finnes i lilla, grønn og gul. Noen kan spises og noen er vakre å se på. Vi ser, vi smuldrer opp, drar av korn. Strået byr på så mye.

Kategorier
Fjærskyan

Kråka

Kråkefest, kråketing, kråkeslott, kråkereir, urokråke, kråkesølv, kråkehopp

Navnet kråke hører vi ofte i sammensatte ord, gjerne med negativ ordlyd. Kjært barn har mange navn, sies det. Er kråka et «kjært barn»? Er vi i barnehagen glad i kråka? Hvilken plass har den?Har kråka en funksjon i samfunnet? Dette er spørsmål vi tar med oss inn i gruppemøtet.

Hvilke holdninger har vi til kråka? Hva vet vi om kråka? Det finnes mye overtro om kråka. På folkemunne assosieres kråka med død og ulykke, med søppel og bråk. Kan den oppleves som skummel?

Vi som blir neste års solgruppe skal fordype oss i kråka mot høstmartna. I barnehagen har vi besøk av kråka jevnlig, den er en del av barnehagens uteområde, men kjenner vi den? Kanskje kråka kjenner oss bedre?

I arbeidslaget deler vi av våre barndomsminner. Det er en veksling mellom positive og negative holdninger vi har blitt kjent med i oppveksten. En kollega har gode erfaringer med kråka og deler av sin kunnskap; «den er intelligent», «den husker ansikt», « den kan kjenne igjen biler», «den husker hvis vi ikke er snill med den».

Vi opplever at flere av barna er nysgjerrig på kråka. Vi ser fasinasjon i øynene, ivrige hender som peker og de hermer kra- kra-kra. Barn er fri, åpen og gjestfri.

Hvordan møter vi som er laget rundt barnet kråka i forhold til for eksempel gråspurven eller marihøna? Vi reflekterer rundt statusen vi gir dyr og insekt som lever i barnehagen. Kan vi lære noe av barna?

Vi reflekterer også over om dette er overførbart til andre sammenhenger? Hvordan møter vi alle med samme gjestfrihet.

Holdninger, verdier, etikk og empati blir grunnmuren for vårt arbeid med utforskning av kråka og pedagogenes forberedelser.

Hvordan kan kråka få sin plass i høstmartnan?