Kategorier
Stjerne

Når vi vender barna til hverandre

Det starter med et blikk, en berøring eller mimikk. Så følger humoren med sin herlige lyd av latter, og da er kontakten opprettet og leken igang.

Vi ser at barna nå er langt mer opptatt av hverandre enn de var i starten. De beveger seg som en gjeng når de skal utforske noe nytt, hermer etter hverandre, ler og følger godt med på vennene og hva de gjør.

På Stjerne jobber vi hele tiden med å bygge relasjoner – mellom barn og barn, barn og material, barn og pedagog, barnehage og familier. Relasjonene mellom oss er grunnmuren som vi støtter oss på når vi skal samarbeide, klare noe sammen, hjelpe hverandre, utforske sammen, vise hverandre tillit, lære av hverandre og leve sammen i barnehagen.

Når vi jobber med relasjoner mellom barn er det viktig hvilke verdier vi har med oss. Vi tenker at barn ønsker positiv kontakt med andre barn, og med dette som forutsetning støtter vi barnas kontaktsøkende handlinger. Kanskje er teknikken til ettåringene litt uslipt, men vi vet at det fins en diamant der inne bare vi hjelper den frem. Litt tolkning i beste mening må til, og vi øver på å ta imot hverandre på en positiv måte og heller sette grenser om det skulle bli for mye.

Som i blomsterbeddet gjødsler vi noe, og luker bort noe annet.

Vi gjødsler det gode blikket, å stryke noen på armen hvis de er lei seg, å hjelpe noen opp hvis de faller, plukke opp noe en venn har mistet og å hjelpe en venn å ta av inneskoene i garderoben. Vi gjødsler også det å sette egne grenser. Noen klarer å si stopp, andre kan sette i et hyl for å si at det er nok.

Vi luker bort å putte en finger i øyet eller munnen på en venn og å ta ting ut av hendene på andre. Ofte foreslår vi noe vi kan gjøre i stedet for. Noen liker å gi en klem, andre syns best om en «high five».

I rommet vårt fins mange møteplasser for utforskning, lek og samhandling. Vi viser barna late-som-om lek rundt servering og omsorg for dukker og kosedyr fordi det gir barna en fin ramme for å leke, vise omsorg og godhet for hverandre. Denne typen lek handler i stor grad om å gi og ta. Lekekulturen blir en grobunn for fellesskap og vennskap.

Vi har stor tro på positive sirkler og ringvirkninger i barnehagelivet og at det er pedagogene som må gjøre forarbeidet og gå denne veien sammen med barna hver dag.

Kategorier
Ugletårnet

Snøtunnell!

Da barna fant snøhaugen som brøytebilen hadde lagt igjen etter å ha brøyta skøytebanen, gikk de straks igang med å hakke med pinner for å lage ei snøhule.

Vi så at denne jobben krevde større og kraftigere verktøy og en skikkelig dugnad!

Noen graver, noen måker unna snøen og det graves fra begge kanter på en gang.

Denne jobben krever sitt, og barna gir seg ikke! Det jobbes og jobbes, og selv om det er tungt arbeid gir ikke barna opp.

Parallelt med gravingen utvikles en lek, der snøklumpene omdannes til hjort, og barna er på jakt. De samler store og små hjorter.

Gleden er stor når vi skimter lyset igjennom snøskavlen. Dette gir en ny giv og energien er stor i den siste økta for å få til hull gjennom. Før 14-måltidet står to av barna og nesten roper til hverandre:

«Vi ska klar det!»

«Vi gir oss ikke!»

Og sannelig: Med alle store og små bidrag, vi klarte det til slutt!

Kategorier
Måne

Et hus til kaninene

Huset bygges og ideene plopper opp underveis. Hvem skal bo der og hva trenger de som bor der? En hage, et gjerde, et soverom eller vindu som de kan se ut av.

Vi ser ofte at leken består av oppbygging og interessen dabber av når det er ferdigbygd. Her starter det med at to barn begynner å bygge, så kommer en annen gutt inn med sine ideer og leken med byggverket starter. Det beriker å være flere, men her må barna åpne opp for og invitere inn i leken. De må ta imot andre og øve på å godta at at andre kanskje tenker annerledes enn dem. Det blir diskusjoner, de er uenige, kanskje redd for at andre kommer inn og river ned. Barna må erfare at det går bra, at andre ikke kommer inn med en hensikt å ødelegge.

Pedagogene har en viktig rolle her. Når pedagogen et nære, hjelper til å sette ord på fokuset, på at det er fint med flere tanker og flere inn i leken, kan vi jobbe med å bygge et demokrati der flere stemmer beriker.

Kaninene sover
Kaninene er på luftetur
Kategorier
Planetringen Barnehage Stjerne

Hva kan et foreldremøte være?

I starten av mai hadde vi foreldremøte på Stjernegruppa.

Vi ønsket å ha er annerledes møte der foreldrene fikk treffes på samme måte som barna gjør i sin hverdag.

Vi dekket på med ulike tegnesaker og verktøy til en møteplass der oppgaven var å tegne et tre sammen.

På to andre møteplasser dekket vi på til leireaktivitet. Her var også oppgaven å lage et felles tre.

Så utfordret vi foreldrene til å finne ei gruppe med noen de sjeldent snakker med.

Tegnegruppa utfordret seg selv til å lage et tre som ikke var i treets naturlige farger, og de skulle bl.a. tegne med motsatt hånd enn den de brukte til vanlig. Refleksjon mellom dem var : «Men ka e det som e under jorda»? «Steina, det kan være rotfrukt, det e jo et fantasitre så det kan jo være alt mulig». « Det må være tynne røtter»

De to leiregruppene fant hver sine bord og satte fort igang med leireklumper og refleksjoner rundt hvilket tre de skulle lage.

En gruppe laget et Harry Potter-tre, med greiner som slynger seg oppover. Det ble en blanding mellom Tarzantre og Harry Pottertre fant de ut til slutt….

Den andre gruppa laget et tre med blader og små detaljer.

Hender som knar og ruller leireklumper, fingre som klemmer små biter og former blader, lager nervene med ståltråd, spatel og kam. Ruller vaffelmønsteret kjevle og lager gress.

De tok oppgaven på alvor og praten gikk lett om hva de skulle lage, men også om hverdagslige ting.

Gjennom aktiviteten ble de bedre kjent og snakket om barna, hverdagen og ting man kanskje ellers ikke ville delt på et tradisjonelt foreldremøte.

I etterkant gikk vi rundt og så på hva hver gruppe hadde gjort, og de presenterte arbeidet sitt. Vi fikk gode refleksjoner om måten vi jobber på, og hvordan det å møtes over «det tredje» gjør at vi blir kjent på en annen måte enn om vi skulle ha sittet i en stor gruppe og snakket sammen.

Det ble løs prat, humor og latter.

Gjorde det noe med foreldregruppa å treffes på denne måten?

Var det bra med en utfordring for å bli bedre kjent?

Foreldrene som var tilstede ga uttrykk for at dette var en fin måte å være med på foreldremøte.

De ville gjerne ha flere slike.

Kategorier
Komet

Motstand og motvind

Vind, snø som kommer mot oss, vekslinger mellom dyp snø og glatt is, bratte bakker og høye snøskavler. Vi tidvis myser, klatrer på alle fire eller ruller og rutsjer nedover bakker. Vi møter et veiskille -skal vi velge traktorveien rundt eller skal vi gå rett opp den bratte bakken gjennom skogen? Har vi krefter og muskelkraft igjen? Dette kommer til å kreve vår anstrengelse!

«Ja!» roper barna

«Vi tar veien rett opp den bratteste bakken!»

«Jeg er sliten.» sier et barn

«Ja, dette er slitsomt!» stemmer de andre i.

«Jeg gir IKKE opp! roper et av barna.

«Nei, vi jobber oss frem, vi gir aldri opp!»

«Jeg sitter fast!» sier en

«Jeg hjelper deg! Hold fast i handa mi!» svarer en venn

For en styrke det er i fellesskapet! Det er i motvind vi får kjenne på egne krefter, at vi gleder oss over at vi klarer, at vi ikke vil gi oss. Vi kjenner at vi har kraft til å stå imot været og vinden og kjemper oss gjennom og videre fremover og oppover.