







Kalenderen viser 4. desember. Eva Weel Skram synger «Tenn lys» fra høytaleren. Ivrige skritt nærmer seg samlingsstedet vårt. Vi setter oss på tømmerstokkene rundt lyset i dag også. Hender finner hverandre, kroppene lager plass for hverandre, blikkene søker mot lyset og eventyret som er iscenesatt likt som i går. Det er advent og vi har samlet oss rundt det første adventslyset.
I forberedelsene til advent har pedagogene valgt Tenn lys og adventsverset sammen med eventyret om skinnvotten som utgangspunkt for samlingene. Et av barna kommer med innspill;
«Snøkrystaller, snø som faller, snø på trærne, snø på klærne, snø på bakken, åååå snø i nakken»
Advent i barnehagen har sterke tradisjoner med seg. Hva ønsker vi å tilby? Hva ønsker vi å velge bort? Vi kjenner på verdien av gjentagelser, tempo og medvirkning. Vi tenker tid og her og nå, er viktigere en nedtelling og nye fortellinger/ sanger/ opplevelser hver dag. Pedagogene har bevisst ikke laget et ferdig opplegg for «adventsstunden». Vi tar heller tempen på gruppa og er trygge på at vi alltids har noe å tilby når det er behov for gjødsling. Det er barna som forteller oss når vi trenger noe nytt.
Barn staver kjærlighet slik: T-I-D
«Så tenner vi et lys i dag, vi tenner det for glede. Det står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi et lys i dag, vi tenner det for glede»
Eventyret om skinnvotten;
https://www.barneforlaget.no/les-skinnvotten
Sammen leter vi frem fine ting som skal være med på å gi oss
JULEFRYD!
Ved å finne frem sammen og dermed presentere det nye materialet for barna, kan vi snakke om hvordan vi kan bruke de ulike materialene og klargjøre forventninger.
Tusen takk for enda flere nydelige hekla bestemorruter!
Vi gleder oss til fortsettelsen på torsdag! ✨
En martnasbod står igjen under treet. Litt naken og alene. Hva kan vi gjøre for å skape liv i den igjen?
Vi liker idéen om at ting kan brukes på nytt og redesignes, noe som kan bli et lite prosjekt, noe som samler oss om noe, noe vi kan jobbe med ilag.
Før vi går igang, tar vi noen valg:
– Er det noe vi kan bruke tid på? I såfall, skal vi bruke bordsag eller håndsag? Vi tenker at dette er noe vi kan bruke tid på, så håndsagen blir vårt redskap.
– Barns delaktighet. Dette skal være barnas prosjekt. Dette skal vi gjøre sammen.
«Et prosjekt stiller krav til pedagogen når det gjelder å skape sammenhenger som legitimerer barns nysgjerrighet, teorier og utforskning (Rinaldi 2005)».
«Pedagogen må forholde seg lyttende, iakttagende og spørrende til barns utsagn og handlinger.» (Alicia Kjær 2016).
Vi har allerede ryddet i materialene våre – sortert og plukket ut det som kan egne seg.
Materialene bæres og plukkes ut, vi måler og tilpasser det som skal brukes.
Et barn ønsker å tegne hytta. Vi henter papirrull, saks og blyanter. Noen får i tegneoppgave å lage en arbeidstegning over hvordan hytta skal se ut.
Parallelt foregår det saging, måling og vatring.
Det er mange elementer av ulike slag i byggeprosessen.
Det vil ta tid, men det har vi nok av.
Gjennom et forstørrelsesglass blir strået veldig stort og ser ut som en pinne, men hvordan blir det gjennom en kuleformet prisme?
Begge disse verktøyene tas med til lysbordet med strå på.