Nå går vi inn i adventsperioden og naturrommet har fått ny drakt.
I tilretteleggingen har vi tenkt på sansene ved blant annet å finne frem krydder. Vi har stjerneanis, nellikspiker, mus, nisser, ekorn, julekuler. Rommet har en blanding av konkrete og abstrakte materialer.
Dette blir en inngang til å bli kjent med høytiden sammen med venner. Barna får oppdage tradisjoner og får en inngang til juletiden ved å møte dette lekemiljøet.
Månen titter frem over skyene som har lagt seg over fjorden. «Det ser ut som en penge» sier et av barna.
Vi tar oss turen over åkeren til skogen mot skatteøya. Det knaser på isen hver for gang vi tar oss et steg. Steg for steg kommer vi oss et lite stykke nærmere skogen. Vi skal finne bjørke stokker til å lage små trær.
To og to, en og en bærer vi stokkene tilbake. Noen holder stokken med en hånd, noen holder med begge hendene. Noen vil bære med en venn mens andre vil bære selv.
Plutselig stopper en av guttene opp.
Pedagogen observerer på nær avstand. To av jentene vender blikket tilbake over skuldrene sine
-Vi må hjelpe han sier ei av jentene. Jeg bærer stokken selv sier den andre jenta. Æ går å hjelper han svarer ho.
«jeg springer» sier ho til pedagogen og jenta springer så fort hun kan mot gutten.
Avstanden mellom de to jentene og gruppa er ganske lang. Men vi klarer å se det som skjer.
Vi ser ho tar raske steg mot han.
Jenta strekker hånda mot gutten og hjelper han til å reise seg opp. Hun bærer stokken hans og sammen nærmer de seg gruppa. Stokken ble for tung å bære alene innrømmer han senere.
Øyene hennes lyser opp når hun ser resten av gruppa.
Det er minus grader, tørt og kaldt. Kartonger fylt med vann, kongler og små greiner. Det tar ikke mange timer før de fryser. Vi plasserer de forsiktig ned. Et landsby av skygger danner seg på asfalten.
Vi finner fort ut at dette materiale er spennende for barna. Vi trenger mer is!
Familiene tar oppgaven og fryser ned mer vann i ulike kartonger. Stolte hender bærer isen til barnehagen.
Lyset forsterker mønster i isen.
Malerommet er rigget klart for en arbeidsøkt.
12 barn står rundt den hvite sylinderformede søylen. De tar, kjenner og betrakter sylinderen. Gamle minner dukker opp hos barna. Barna deler erfaringer fra tidligere prosesser. Idag skal vi bruke en akrylmaling som har bedre festeevne, sterkere i fargene og tykkere i konsistens. Pedagogen forteller at vi tar på oss malerfrakk i dag. De henter malefrakkene. I mens praten går i rommet, finner barna frem malefrakkene og hjelper hverandre å ta dem på.
Jenta som har laget arbeidstegningen tar ordet i gruppen og deler ut ansvar. «du kan male oransje, du kan male mørke rosa, du kan male blå, du kan male rød, du kan male grønn, du kan male gul og jeg kan male indigo.
Pedagogen strekker seg etter malingen i tur og orden. «Hva er Indigo?» spør Zoi.
Jenta svarer «det er en farge i regnbuen»
«Å?», Det har jeg aldri hørt før. Hvordan ser denne fargen ut? Svarer Zoi.
Jenta; «Det er litt blå og litt lilla.
Pedagogen heller oppi litt av blå fargen og litt av lilla fargen i en kopp og blander sammen. «Værsegod!»
Alle barna har fått hver sin farge og jenta tar et overblikk i rommet og reiser seg opp. «Hun forteller at vi skal male en lang strek som går fra bunn til topp på sylinderen, opp og ned»
Pedagogene opplever et sterkt engasjement rundt aktiviteten. Vi ser på regnbuen som en metafor inn i denne økta, hvor alle barna trengs for at regnbuen skal bli komplett.