Forfatter: Komet Gruppa

Det var en gang en høne, som dro til…..

«Til en basseng! Der var det så mange badebomber i forskjellige farger som høna tok på seg», forteller jenta.

«Gikk en tur til barnehage. Der møtte hun pannekaka. Og høna blei så sulten at den skulle spise pannekaka», forteller en annen jenta.

«Høna ringte E.»Kylikeli, kyligeky»

-Hallo svarte E, høna spurte om E ville bli med på stranda. Høna tok opp å ringte til C, vil du bli med hit til stranda å bade litt? Skal være med å hakke etter litt mat»

Høna ringte videre til D å spurte om han også ville bli med.

-Jaa svarte D. Han kom også ned på stranda. Der møtte de E, osv.»

«Havet! Vannet ble også farget.»

Nå skal høna ut på flere eventyr.

Enda et malerstrøk blir lagt til på luftaballongen i dag.

Praten går frem og tilbake mens vi står rundt luftballongen. En av jentene sier; «Vi må jobbe med håndtaket, vi må ha luft så vi kommer oss opp».

I det samme, kommer et av barna inn med pappaen sin, de stopper opp sammen rett utenfor rommet.

Pappaen spør hva barna gjør.

«Vi maler på luftballongen svarer barna».

Vi blir møtt med en nysgjerrighet hos faren.

Pappaen forteller oss om en historie om de to brødrene som i 1783 fant opp varmluftballongen. Det blir stille i rommet. Pedagogen og barna lytter.

Jenta spør: «Hvordan kom de seg opp i lufta?»Jenta lytter og har samtidig klart neste spørsmål. Hun spør om hva som skjedde med de to mennene?

Pappaen forteller om det som skjedde og samtalen utvikler seg videre til å handle om fallskjermer.

Jenta spør videre: hvorfor finnes det fallskjermer?

Samtalen fortsetter…..

Foreldresamarbeid har ulike nyanser. I denne sammenhengen opplever vi at nysgjerrigheten om hva vi jobber med blir løftet opp. Det er verdifullt for oss når vi oppnår en inkluderende samarbeid i prosessene våre. Prosessen får et nytt tilskudd. En historie som vi tar med oss videre.

Nå som Karnevalfesten er blitt til fortiden, balanserer refleksjoner mellom oppsummering av prosessene og høytiden som kommer.

Vi ønsker å tilsette miljøer som skaper nysgjerrighet hos barna til å bli kjent med høytiden som kommer.

Druestilken blir lagt på fruktfat i dag som en provokasjon.

«Det er furutreet» sier D.

En gjenklang fra fjorårets prosess med furutreet treffer oss. Vi husker øyeblikket der D tok opp stilken i fjor under frokosten.

«Vi kan tegne den», sier D.

Stilken tar en runde rundt bordet.

«Æ husker at vi hadde furutreet på Karneval i fjor», sier L.

«Ja, og vi hadde pinner på armene og rundt halsen», sier S.

«I år jobber vi med regnbue», sier E.

«Det er regnbuefarger overalt når du kommer til barnehagen» , sier P.S.

«Kan furutreet få regnbuefarger?», spør pedagogen.

«Ja hvis vi tegner på det» sier barna.

Vi tar frem tegnearkene, gråe blyanter type 1=2B og fargeblyanter i regnbuefarger.

Med druestilken til støtte og fantasier som drivstoff tegner de strekker som gir liv i arket.