Transparente vann-perler tømmes forsiktig i akvariumet vårt. Vi har gledet oss noen dager nå til å jobbe med materialet.
Pedagogene på Kometgruppa har reflektert flere ganger over viktigheten til å presentere aktiviteter, iscenesette og tilrettelegge miljøer der barna kan utforske lys på forskjellige måter.
For «hva er lys?», «hvordan kan vi utforske lys?»
Det finnes hundre, tusen måter og tilrettelegge miljøer for utforsking. Denne gangen velger vi å være åpen i forberedelser av aktivitetene med lysbordet.
Vi har fått tak i et materiale som er ny for både oss og barna. Små kuler som vokser i vannet. Vi legger kulene i en stor vase og venter i spenning på å se hva som skjer. Vi er nysgjerrig over materialet, hvorfor vokser de? Hvordan skjer det? Hvordan kjennes det? Vi gleder oss til å se!
Når vi nå går inn i denne aktiviteten byr vi på en frihet i kontakt med det nye.
«Se på hendene mine, de er på side av glasset», sier gutten.
Lyset virker som en prosjektor som reflekterer bildet på glasset.
«De er usynlige»!, kommer til utsagn fra et barn.
«Hvis vi tror på at barn har sine egne teorier, tolkninger og spørsmål, og hvis vi sammen med dem er hovedaktører i kunnskapsbyggingen, blir de viktigste verbene i vår pedagogiske praksis ikke lenger å snakke, forklare eller overføre– men å lytte». (I dialog med Reggio Emilia s.137)
