Gjennom prosessen med strå, har vi vært bevisste på å gi barna oppgaver. Vi har hatt arbeidsøkter der vi har sett på detaljer i strået, ved hjelp av forstørrelsesglass, mikroskop og bilder som vi har zoomet inn og ut. Barna har tegnet alt fra hele strået, til detaljene i hvert unike strå.
Denne uka var bordet på materialrommet dekket med kyllinger. To gule kyllinger som så ganske like ut. Barna studerte kyllingene fra ulike vinkler og perspektiv. De snudde og vendte på kyllingene mens de tegnet for å få med seg alle detaljene. De fant ut at føttene hadde ulik form og farge, nebbene var ulike i størrelse og farge og kroppene hadde litt ulik fasong.
Erfaringene og detaljene de har med seg fra stråprosessen, tar de med seg videre i utformingen og skapelsen av kyllingen.
Et karneval hos oss på Planetringen handler ikke om en enkeltstående dag, men en lading fra nyttår og frem mot en festdagi februar.
Prosessen med strå går parallelt med at vi lager kostymer, forbereder pynt og skaper forventninger og øyeblikk som gir oss glede, spenning, samhold og opplevelser sammen.
Gjennom å sy kostymer kommer barna med tanker rundt strået, hvordan farger det kan ha, hvordan det ser ut nederst, øverst, at strå ser forskjellige ut, hvordan de beveger seg og hvordan de høres ut når vi går på dem eller rister de.
Vi synger sangen «Strået» (Frida Ånnevik) som barna har øvet på hjemme. Den har mye tekst og tonene beveger seg opp og ned, men barna vil lære den og de fleste kan den nå.
Vi ser alt i en sammenheng, strået, kostymer, rommene både inne og ute, i musikken, i samtalene,
I det ene rommet kan barna sy, i gangen kan noen rive stoffstrimler, barn kommer stolte med eggekartonger som skal males i fine farger, på malerommet blandes det farger og eggekartongene males. Sammen skaper vi en lading mot noe stort, noe spesielt, noe som betyr mye for oss… En festdag.
Når vi går på tur møter vi mange forskjellige vekster. Vi oppdager farger, struktur, mønster, ulikheter.
På turen i dag oppdaget et 4-åring denne tresoppen. «Se, den har skinn på sæ». Han fanger oppmerksomheten til pedagogene, som viser sin interesse for funnet. De setter seg ned, kjenner på «skinnet», tar bilde, vi zoomer inn. (Noe vi har gjort flere ganger i prosessen med strået). Det blir en samtale og noe felles, et mikroøyeblikk som som setter i gang noe verdifullt, noe ekte. For det må være ekte om en samtale skal føles god og meningsfull.
Hvorfor oppdager barnet disse detaljene i denne tresoppen?
Hvorfor er slike øyeblikk så viktig både for barn og voksne?
Dette handler jo om en tresopp, ikke strå som er gruppas fordypningsemne? Kan vi gi så mye oppmerksomhet til dette funnet?
Kan barnets funn og evne til å oppdage slike detaljer ha betydning for vår fordypning?
Står dette øyeblikket alene eller kan det sees i en større sammenheng?
Jobber vi i prosess kun når pedagogene er forberedt på det? Hva er å være forberedt?
En tresopp er faktisk en spennende vekst, med forskjellige farger. På den ene siden er det brune og hvite prikker……og på den andre siden er den grønn, med striper og faktisk «skinn» på.
Den ene pedagogen tok med seg dette øyeblikket til en klok kollega på en annen gruppe. Hun sier at dette er et øyeblikk som kommer av at barnet gjennom stråprosessen har trent blikket sitt, lært å oppdage de små detaljene i det som lever rundt oss. Han tar seg tid til å studere sitt funn, han går ikke bare forbi og tar det som en selvfølge. Han møter interesse fra både barn og voksne, noe vi vet gir næring til mer utforskning. Da tenker vi at vi snakker om hele hensikten med å jobbe i prosess.
Etter å ha lagt tresoppen litt til side,vandrer gutten videre på sin oppdagelsesferd og setter seg ned ved en stein fullt av vanndråper…
Barnehagens læringssyn: Forskning sier at menneskehjernen er utrolig fleksibel. I livets første 7 til 8 år har vi et overskudd av nevroner som gir praktisk talt uendelige utviklingsmuligheter. Læringssynet skal si noe om hvordan vi tror at barn lærer og forstår. Alle har rett til å være deltakere i et lærende fellesskap, der vi sammen skaper en arena for utforskning. Læring utvikles gjennom å være sammen i en sosial sammenheng der det er skapt forutsetninger for et miljø som oppfordrer til å skape nye læringsforløp. Et miljø som er tilrettelagt for barnas rytmer og som støtter barnas iboende potensialer. Vi skal gi barna mulighet til å utvikle tanker, forståelse, mot og kunnskap. Vi mener at læring og utvikling skjer i relasjon og dialog ut ifra den konteksten de til enhver tid er i. For oss handler læring om å forstå og begripe. Ikke læring der vi reproduserer eller formidler andres kunnskap. Det er barna som er motoren i sin egen læring. Pedagogenes praksis blir å være en medkonstruktør gjennom aktiv lytting, observasjon, dokumentasjon, tilrettelegging og utforskning.
Prosessen med strå og karneval går sammen på Kometgruppa. På sist gruppemøte fikk vi løftet arbeidsmåtene våre og læringssynet vårt og viktigheten av å være bevisst dette i arbeidet vårt. I forrige blogginnlegg skrev vi om iscenesetting på naturrommet og bruke det som et verksted for utforskning med microskop og forstørrelsesglass.
Hva med det fysiske miljøet i de rommene vi beveger oss oftest i?
Hvordan blir prosessen meningsskapende?
Kan vi bruke det digitale som en ny dimensjon på Rakettrommet?
En idé som dukket opp, var å ta med projektoren i rommet og koble telefonen til den, slik at barna aktivt kunne zoome inn og ut i et større format, samtidig som vi vet at et bilde på veggen fanger oppmerksomhet.
Mange Kometbarn har tegnet mye gjennom hele høsten. Vi ser en stor utvikling og en større trygghet i å bruke tegning som verktøy til å transformere det øyet ser til hånda som former streken på arket. Vi ser ulikhetene i barnas strek og deres unikhet i tegninga.
Tirsdag fikk prosjektoren plass inne på Rakettrommet sammen med et bord med tegneark og blyanter.
Stråets mange fargenyanser: «lilla, beige, grønn, brun«.
