Materialet er iscenesatt, hva skal vi invitere til?
Skal vi jobbe med kråka? Det føles unaturlig å si. Kråka vår er noe annet enn et bilde eller en ting. Vi opplever at kråka gjennom leken har blitt en av gjengen. Vi snakker med henne og om henne. Det er akkurat som om at hun «lever» sammen med oss. Barna forteller oss i leken at kråka er viktig for dem, «mæ og kråka», «sånn ja, kråka». « hallo hallo kråka» nusse dæ»
Vi inspireres av leken der kråka får omsorg og nærhet. Hva med å stelle med kråka? Eller pynte kråka? Det er begreper barna kjenner betydningen av. Pedagogenes oppdagelser og valg av formuleringer tenker vi har betydning for prosessen videre.
Kråka har fått et nytt matt lag med litt skimmer av sølv.
I forberedelsene tenker pedagogene over neste steg og vi reflekterer over at barna ønsket mer og mer sølv. Er det den lyse fargen? Eller at sølvfargen skinner litt? Kontrast til det mørke?
Hvilket material skal vi dekke med til neste gang?
Hvilke erfaringer med materialet har 2 åringen fra før?
Hva søker de mot av lekematerialer?
Kråkas fjærdrakt er blank og skinner, noe som blir utgangspunkt når vi skal finne frem, bearbeide og iscenesette materialet.
Små materialer, ulike former, sølv, sort, blankhet, skimmer, ulik tekstur og glans presenteres.
Pedagogene kan tenke seg at disse materialene vil gripe barna.
Likevel reflekterer vi over materialvalget og samfunnet vi lever i. Forbruk? Plast? Forsøpling? Restverdien? Temus posisjon i samfunnet? Bruktbutikker som ikke tar imot klær som ikke er nedbrytbare.
Vi kjenner på et ansvar for å gi grobunn for bærekraftige holdninger. Hva blir vår rolle?
Når vi reflekterer over bruk av material kjenner vi at naturmaterialer står sterkt både i den norske kulturen og i vår barnehage, men at vi også vil tilby andre gjenbruksmaterialer og materialer vi ofte kjøper på loppemarked og bruktbutikk eller tar imot fra familiene. Disse materialene gir noe annet visuelt og har andre egenskaper som er nyttig å lære om i mange sammenhenger.
Bevisstgjøring og «alt med måte» er gode holdninger å ta med på vår livsreise.
På rekke samler vi oss, vi venter på de som vil være med. Noen teller eller gjør et signal så er det klart…tromlene rulles opp og ned og ned og opp. Vi observerer leken som barna selv organiserer. De avtaler «du må passe deg», «nå kommer trommelen», de strever og bruker krefter for å komme seg opp bakken. Sammen finner 2 åringene løsninger. Vi opplever at de tåler mer av hverandre, er rausere med hverandre og mestring og latter går hånd i hånd.
Å leve sammen, og å utvikle seg sammen. Sammen på morgenen, sammen på ettermiddagen. Sammen på en god dag, sammen på en ikke like god dag. 3 åringene følger hverandres rytme.
Varsomhet for hverandre, rom for at en venn trenger omsorg, tid og forståelse
Hvorfor er du stille? Hvorfor slår du? Hvorfor går du unna? På Måne lever vi sammen i takt med treåringens utvikling.
Materialene gir oss støtte til å møtes og finne hverandre på nytt og på nytt.
Følelsen av at flokken er samlet for en ny arbeidsdag. Vi bygger, dekker, konstruerer, designer og planlegger. Alt dette gjør vi sammen. Så heldige vi er som får være i lag med flokken vår hver dag på Månegruppa.
Ei økt på naturrommet gir oss påfyll, inspirasjon og andre impulser. Duften av nellikspiker og kanelstang inviterer oss inn. Kanskje som en forsmak på adventstiden. Kork, ull, små fat og kopper fra serviset som tilhører naturrommet blir brukt i leken.
