Kategorier
Artikkel om søvn
Forfatter: Fjærskyan
Kategorier
I kjøkkenhagen
En liten befaring i kjøkkenhagen vår. De fem permakassene har forskjellige vekster. Vi tar en smaksprøve på gressløk, bjørnerot, salat og oregano. Blomstrene vi har sådd kan vi ikke spise. Vi prater om potetplantene som venter på vann.
Vi ser på eple- og pæretreet, det er masse små kart. Kan vi plukke de eller må vi vente?
Kategorier
Danning rundt bordet
Et måltid er mer enn å spise seg mett. En stund hvor vi samles rundt noe, vi blir oppmerksom på hverandre, vi har tid til å lytte og bli bevisst vår rolle i fellesskapet. Måltidet er stadig i endring og utvikling i takt med toåringens forståelse og språk.
Vi har større og større fokus på hva hver enkelt kan bidra med til fellesskapet i måltidet. På rundgang får alle arbeidsoppgaver. Dele ut matpakker og drikkeflasker, hente tørkepapir, rydde på plass. Underveis i måltidet øver vi på å sende til hverandre, dele, vente på tur, ta opp det vi mister på gulvet, si værsågod og takk. Når vi sender til hverandre sender vi til alle på rundgang. Vi øver oss på å vente… dette kan kjennes vanskelig. «Mer» har nå blitt «kan jeg få mer». Et takk eller et smil er fint å gi til den som serverer. En begynnende bevissthet rundt «når trenger jeg mer?» «hva trenger jeg påfyll av?»
Måltidene er forskjellig både hjemme, på besøk og i barnehagen. Vi dannes sammen.
Kategorier
Nærhet til kråka
Forsiktig nærmer vi oss skogen med langsomme steg. Vi ser og lytter sammen og bevegelsene er spente.
Høye bar og løvtrær tett i tett så åpner det seg en liten slette. På sletten flakser en liten kråke, et kort øyeblikk før den finner sin plass på ei grein.
Forsiktig følger vi etter, kroppsholdningene endres, bevegelsene blir varsomme. Et intenst fokus rettes mot kråka. «kråka hvor er du?» , «kråka, kråka, kråka», «kom no, kom no». Det er akkurat som om at det er noe som haster. Vi er sammen om stunden.
«Whæææ», armene løftes og en skremmelyd høres. Flere henger seg på. Pedagogen må skifte posisjon og gå foran; » vi må ikke skremme kråka». Barna responderer på reguleringen og sammen fortsetter vi å betrakte kråka på greina.
Pedagogene opplever at utflukten ga oss masse. Vi fikk så mange opplevelser, perspektiver og tanker. Vi følte på fellesskapet og at stunden føltes magisk.
Vi reflekterer over hvor stor betydning det ble for utflukten at vi hadde en felles hensikt om å se etter kråka. Dette ble samlende og ga oss fellesskap .
Kategorier
En utflukt med flere møter…
Under fruktmåltidet i dag planlegger vi en utflukt. I dag skal vi gå å se etter kråka i skogen. Responsen er positiv, så er vi i gang med vårt oppdrag. Like utenfor gjerdet møter vi to pedagoger fra vår uteavdeling. Vi forteller at vi er på utkikk etter kråka og lurer på om de har sett den? Den har vært her… sier de litt undrende, før de forteller med innlevelse at de husker en gang kråka var på besøk i vindusåpningen på gapahuken til ugletårnet og da bæsjet den.
Vi rusler videre. «kråka bæsja, kråka bæsja». På veien videre treffer vi noen 6-åringer fra ugletårnet og spør om de har sett kråka. «Kråka bruke å sitt oppi det høye treet der» de peker mot en søyleospa.Vi ser opp i det høye treet… ingen kråke.
Deling av små hendelser gir oss gjødsling og nysgjerrighet til kråka. Vi spekulerer i vårt tempo…
Å invitere de vi møtte på vår vei beriker oss. Vi fikk en forunderlig historie som fikk oss til å tenke «kråka bæsja». 6-åringene delte også sin kunnskap som kvesset våre øyne mot treet.
Vi forsetter turen mot skogen… dette kan du lese om i neste innlegg.