Vi rusler oss en tur i nærmiljøet, hele Solgruppa.
Vi øver på å holde hånda til en venn.
I skogen er det mye spennende.
Noen vil løpe en vei, mens andre finner noe spennende en annen vei.
Vi løper, klatrer, hopper, sklir, venter på tur og forhandler om hvem som skal få sitte på toppen av steinen.
Vi har fokus på å være samlet, ikke løpe unna gruppa og være en del av gjengen på tur.
Hjelpsomme små hender som setter vannflasken til en venn på plass i kurven, ivrige raske fottrinn på vei for å hente inneskoen til en venn som har sovet, et stort smil sier hei til en venn som kommer inn døren, en hånd strekkes høyt opp for å vinke ivrig til en venn, to kasserollelokk slås mot hverandre og søker et blikk som sier «vil du bli med?». Jeg tar to eplebiter på fruktfatet… en til meg og en til deg, jeg gråter fordi du gråter, jeg klapper når du klapper, vi tok samme stol hvem skal ta en annen stol? Begge vil vaske hendene… hvem blir først?
Vi blir kjent med hverandre gjennom lek, aktivitet, prosess, varierte situasjoner og små øyeblikk.
Rause personligheter, hjelpsomme, kompetente, selvstendige 1 åringer med følelser og tanker. Hver dag lever vi ilag for å utvikle erfaringer, verdier, opplevelse og holdninger sammen som skaper gruppedynamikk lag etter lag.
Gjennom erfaring skaper barn et indre mentalt kart, og når de leker og samhandler med andre etableres en forståelse av sammenhengen mellom erfaringene. Et godt kart gjør det lett å forstå ting, og derved legge ny info i kartet. Men kartet er ikke perfekt, for å bli funksjonelt må det stadig justeres. For å utvikle god tenkning trenger barn å bli utfordret med informasjon og erfaringer som ikke passer med det de kan fra før. Derved får de mulighet til å forstå nye sammenhenger og, om nødvendig, justere sitt indre kart.
Anne Schjelderups
Velkommen til lanseringsfest 📒🐴🦄
Invitasjon blir med hjem i dag i papirform .
Hva er det med det røde, runde lille insektet med svarte prikker?
Hvorfor bli ofte barn så fascinerte av denne skapningen?
Er det fargen?
Er det mønsteret?
Når vi skal ut er det marihønejakt. Vi må finne marihøner.
Vi har funnet ut at de bor på blomster og blad, så turen går til permakassene og til frukttrærne våre.
Der e marihøne!
Den må få gå opp på fingeren selv hvis den vil. Hvis vi kliper den på ryggen for å løfte den får den vondt.
Vi snakker om hvordan vi kan behandle marihøna for at den skal ha det bra.
Noen ganger brer den de små, røde vingeneskallene med sorte prikker på ut så vi får se vingene de skjuler under skallet. Da flyver marihøna. Barna roper frydefullt «den flyr» før de kommer med reglen:
«Marihøne, marihøne fly fly fly, i morra bli det godvær», før de vinker opp i lufta og sier «Hade».
Uglebarna har testet rømningsveier
Månebarna har tatt en runde i barnehagen for å sjekke rømningsveier, brannslukkingsapparat og brannslange.
