Det er mange måter å finne sin plass på i fellesskapet. Noen ganger får vi tildelt en plass. Noen ganger må vi ta plass, andre ganger må vi gi plass.
I Ugletårnet har vi gapahuken som vår oppmøteplass. Der har barna hver sin knagg de henger sekken sin på og det er der de sitter når vi spiser, har møter eller leser bøker i gapahuken.
Vi gjør en hel prosess rundt det å skape sin egen plass i gapahuken. Vi startet med en trestamme som vi saget i tynne jevne skiver. Det skapte masse sagflis til leken!
Så fikk barna utforme sitt eget design for skiltet sitt. Oppgaven var:
«Tegn deg selv i Ugletårnet. Hvis du vil kan du også skrive første bokstaven din eller alle bokstavene i navnet ditt.»
Det er viktig for barna å få arbeide på en god arbeidsflate med gode verktøy.
Noen har mange bokstaver i navnet sitt og andre har få. I Ugletårnet har vi laget oss bokstavbrikker av mosaikkfliser, og nå ble de en fin støtte for å skrive navnet sitt.
Samarbeidet rundt bordet gjør at vi finner alle bokstavene, og vi diskuterer hvilken rekkefølge de skal stå i. Vi prøver ved å lese, flytte litt rundt og lese på nytt. Det blir mange morsomme versjoner!
Til slutt brukte vi svipenn til å forsterke og gjøre barnas strek mer varig i vind og vær, og barna boret hull og hang opp skiltene sine på hver sin nye plass.
Lørdag 19.08.23 kl 11.00 åpner barnekunstutstillingen «Følg streken i skogen» i Kongsgården ved gamle bybro i Trondheim. Kunstutstillingen er et samarbeid mellom barnehagenettverkene «Barn og Rom» og Reggio Emilia-nettverket i Trondheim. Barnehagen vår viser frem installasjonen «Grønne kongler» og dokumentasjon fra prosessarbeidet med «Trær» på Kometgruppa ifjor.
Utstillingen har 41 deltakende barnehager og blir stående i 2 uker. Det er åpen for alle i helgene fra 11.00 til 14.00. 19.08. – 03.09.
Det er ordfører Rita Ottervik som åpner utstillingen og det blir underholdning med band på åpningsdagen.
Under deler vi noen refleksjoner om barn og måltid i vår barnehage.
Vi har smakene salt, søtt, bittert og umani. Barnehagen skal vi bidra til at barna får erfaring med ulike smaker og konsistens. Barnas smakpreferanser er i stadig endring og hvordan kan barnehagen møte dette?
På Planeringen har vi lagt opp til måltid hver 3 time med tanke på at barnehagedagen er krevende både fysisk og psykisk. Vi er opptatt av å tilby måltid som er næringsrik, sunn mat, varierte smaker, nye og kjente smaker og mat som inneholder mye energi.
Vi vet at det barna spiser påvirker konsentrasjon, utholdenhet, energi og humør og har stor betydning for en god barnehagehverdag.
Vi er opptatt av at det skal være en god atmosfære rundt måltidet.
Måltidet er deling av mat og prat, et felles møtepunkt. Vi erfarer regler for samspill og dialog.
Tilvenning av nye smaker
I rammeplanen likestilles kropp, bevegelse, mat og helse. Vi tenker at det er utfordrende og krevende å lære seg noe nytt som f. eks. Å lære seg å gå eller å klatre i trær og likedan er det med nye smaker og mat.
En må prøve flere ganger før en mestrer og liker det som er nytt.
Vi voksne kan i stor grad bidra og motivere til å smake og venne seg til ny mat.
Er vi voksne for rask til å definere hva barn liker eller ikke liker? Kan våre holdninger til forskjellig mat overføres til barna?
Får barna velge, vil de ha det de liker best som pizza, pasta, grøt eller pannekaker. Vår oppgave blir å framsnakke mat, motiverer til neste steg, gi ros og oppmuntring.
Om barnet blir tilbudt en bestemt matvare gjentatte ganger øker muligheten for at de blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Det kan ta 15-20 ganger før barnet har vent seg til en ny smak .
Vi foholder oss til vurderinger, medvirkning, rammer og forventninger flere ganger om dagen når vi jobber med mat og mennesker .
Likevel reflekterer vi over:
Skal jeg hele tiden spiser det beste jeg vet? Skal all mat smake pannekake? Er jeg mett nå? Skal jeg ta på mere for så å kaste maten? Når er det nok mat? Er det ubegrensa med mat, eller kan det gå tomt? Skal barnet få spise selv? Mestringsfølelse? Er det naturlig at barn lager grimaser når de får kjenne på en ny smak? Ser vi på barnet som kompetente om vi mater dem? Er det bra å tygge mat fra barnehagestart? Kan de eldste barna vurdere hvor mye de skal ta på? Kan jeg ta alle kjøttbollene slik at mamma og pappa bare må spise poteter? Skal mat lekes inn? Kan vi forvente at de største barns spiser opp det man har startet på? Kan forventninger oppleves som tvang?Kan det å bli utfordret være en hjelp som barnet selv ikke forstår ennå? Forstår barnet at alternativ mat kommer om jeg sitter i 10 min. til eller kaster maten i gulvet? Er perioder med mindre matlyst normalt? Kan jeg spise mere til neste måltid?Verdsetter vi noen måltider høyere enn andre? Kan mat bli sosialt problem?
Vi tenker at god matkultur er ren mat, næringsrik mat, dialog, glede og anstrengelse, venner, personal og foreldre som er samhandlende.
«Mat og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge tilrette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse……»
……..»Gjennom medvirkning i mat-og måltids-aktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»
Barn med sammensatte ernæringsvansker, har vi selvfølgelig andre strategier å jobbe utifra.
I dag har vi dekket bordet med blomster fra hagen vår og spist salat og sukkererter som vi har plukket fra kjøkkenhagen vår.
