Her får du et levende glimt inn i hverdagen vår – spor fra barns og voksnes arbeidsfellesskap, fra vevd prosess og lekende eksperiment, fra ideer som vokser i fellesskap. Her kan du følge små prosjekter som begynner med en idé – kanskje en markedsbod, en bie, en spaltekledning – og som utvikles gjennom barns nysgjerrighet og voksnes støttende tilstedeværelse.
Det du ser her, er resultatet av at rom, materialer og relasjoner fungerer sammen som medspillere i læring og fellesskap. Fokus ligger alltid på det levende, det uferdige, det i bevegelse. Dette er ikke ferdige oppsummeringer, men små inviterende spor: en kontrast i tekstur, et barnehåndverk, en lyd eller en idé som har fått vokse videre.
Innholdet merkes med avdeling, prosjekt eller år, som #kafeen, #materialutforsking, #laget og #strå – slik at du kan følge arbeidet vårt med konkrete prosesser, barns medvirkning og voksende fellesskap. Her kan du oppleve barnehagen i bevegelse gjennom bilder, fortellinger og reflekterte øyeblikk.
Velkommen til hverdagen vår!
Såpebobler, bobler og skum – små bobler og store bobler. Vi blir kjent med bobler i flere sammenhenger og på flere måter, når vi jobber med ull, såpe og vann. Variasjon i tilretteleggingen gjør at det blir forskjellig fra gang til gang. Noen barn vil lage bevegelser som skaper bobler, både med hender og føtter, […]
Tusen takk for hjelp til å sage ut fly til lek i utemiljøet.
Vi har en gangsti ved siden av vårt inngangsparti på Fjærskya. Mange forbipasserende rusler på dette fortauet, både pensjonister, skoleelever, foreldre, de som lufter hunden osv. Vi ønsker å vise nærmiljøet hva våre ettåringer gjør inne på vår avdeling. Vi jobber med ull i prosessen med skyer, dette ønsker vi å vise til de som […]
Dag etter dag jobber vi med å bygge lag. Vi jobber med å få gode rytmer, gode rutiner, gode relasjoner. Det er vårt utgangspunkt for god læring. Hvorfor er det så viktig at barna har en relasjon med andre? Dette har en stor betydning for læring. Læring skjer gjennom felles erfaringer, og imitasjon. Laget vårt […]
Under planleggingsdagen reflekterte pedagogene rundt hvor vi er i prosessen. Hva blir veien videre? Hva skal vi gjøre med ulla? Vi snakket også om hvordan vi presenterer materialet når det er på avdelingen. Skal ulla ligge flatt på gulvet hele tiden? Skal vi ta ulla bort når vi ikke bruker den? Eller kanskje vi kan […]
Lyden av «Calming Clouds of Slumper» inviterer oss inn på gullrommet. En ring er dannet av store og små puter. I midten av rommet står en kube. Det er mørkt i rommet. En mystisk stemning og spenning blir skapt blant oss. Blikkene våre møtes i midten av rommet. Alle ser på det samme. Hva skjer? […]
«Rukleskyan, se Rukleskyan», sier jenta. «Hvor er de?», spør pedagogen. «De er der, i magen til den store skyen! Ser du?, svarer jenta. «Kan du bruke leire for å lage magen med Rukleskyan?». Spør pedagogen. Barna gjør. Og mens de gjør forteller de. Om skyan, marken og drager. De har så mye å fortelle. Pedagogene […]
En vindfull dag ønsker vi å skape noe inne som vi kan ta med oss ute i vinden. Kan skyan fly i vinden?
Vi er ute og det er hentetid. De fleste barna er hentet. Ei jente hilser ha det til en venn og nærmer seg til pedagogen. De går nedover bakken og reise blikket opp: himmeltaket er dekket med rukleskyene. En nydelig invitasjon til å åpne opp en dialog. «Se opp!» sier jenta. «ja, se der! det […]
Vi har lurt på hvordan vi finner materiale som barna syns gjenspeiler egenskapene til skyer. Hva vil barna legge vekt på? Fargene? Skinnet? Gjennomsiktighet/ tetthet? Letthet/ tunghet? Figurer og mønster? Mykhet? Når vi spør barna gjør vi det gjennom en aktivitet der de får bruke hendene sine på materialet. Hva vil dukke opp i samtalene? […]
Små bobler tett i tett, som sprekker en etter en i hendene våre. Skummet gir et visuelt bilde av skyenes fasong. Barna studerer skummet, med både hender og føtter. Vi blåser på skummet, klapper i hendene, gnir hendene sammen og tråkker på skummet. I kontakt med ulla og vannet, får skummet et annet uttrykk. Det […]
Når vi pedagoger ser igjennom og reflekterer rundt dokumentasjonen vår fra arbeidet med toåringene på Haugskya, er det særlig ett stikkord som beskriver det vi ser: kroppslighet. Det er kroppen som er i sentrum av leken og i utforskningen av miljø og materialer, og den er stadig i bevegelse: små kropper som tumler seg sammen […]