Vi samles rundt pepperkakehuset med litt mere pynt. «Nonstop», «seigmenn», og damer, hester og griser, får plass på huset. Pynten hentes ivrig fram fra kassa og plasseres rund på pepperkakehuset. Mens andre synes stiftemaskina er mest spennende. Det er ikke så lett å få stiftemaskina til å skyte ut stifter, men med litt hjelp går det. « Æ fikk d t når æ brukt hodet» sier en, så fornøyd når stiften skytes ut. Pepperkakehuset tar sakte men sikkert form etter som det blir brukt. Nye ideer dukker opp på vår nye møteplass.
I rommet henger kråka i barnas høyde. Material og lim står tilgjengelig for å stelle eller pynte kråka. Stunda varierer fra dag til dag, noen ganger er vi mange rundt kråka og noen ganger bare en av oss og kråka. Vi velger selv hva vi syns kråka trenger.
Noen ganger «pauser» vi materialet som er tiltenkt kråka, dette for å gi plass til leken. Lekens stemme gir flere og nye perspektiver. Empati og varme gis, større betydninger og hensikten med prosessarbeidet kommer sterkt frem.
Små øyeblikk fanger vi hver dag i møter mellom oss og kråka.
Hender som steller, hender som stryker, hender som holder rundt, hender som lager bevegelse til kråka vår.
Kråkehodet omfavnes av to hender, et hode nærmer seg kråkas hode. «Smask» kråka får et varmt kyss.
Knærne bøyes, blikket ser mot kråka, en varsom hånd stryker over kråkas kropp «går det bra?»
Små sorte firkanter limes på, én etter én under nebbet. «Sjå, no har kråka fått tenner så hu kan smil»
En dag har kråka mistet nebbet sitt «går det bra, vennen min?»
Stunda med kråka gir god energi i rommet dag etter dag.
Dag etter dag har barna tatt frem ark, gråblyanter og fargeblyanter. Saks og Lim har også vært med i kreasjonene. Barna har tegnet, skapt, fantasert, laget fortellinger og historier.
Tegning betyr mye for oss. Og for noen, mer enn andre. Alle kan tegne. Alle kan føre en strek. Alle har en tanke. Vi tar frem spaden for å grave opp enda et lag. Lag etter lag har vi fordypet oss i prosessen vår med Løvetann.
Sammen har vi vært på en oppdagelsesferd inn i strekens verden for å oppdage noe nytt, se og forstå ting på en annen måte.
Vi tatt oss tid til å rette blikket vårt mot Løvetannen og dens detaljer. En blomst som i sin levetid går igjennom et utrolig foranderlig utrykk. Vi må bare ta oss tid til å stoppe opp og ta oss den tiden det tar å fange opp alle de bite små detaljene som gjemmer seg.
Nettverksmøte på Øya barnehager fikk oss inn på nye tanker og til å få enda mer tygde på kunnskapen rundt tegning. Og tegningens betydning for oss.
Det finnes mange måter å jobbe mot et tema, denne gang ønsket vi å rette blikket mot tegning. Man kan tenke seg at det finnes hundre måter å jobbe med tegning på, vi følte denne gang at det kjentes riktig å gå inn for å se på Løvetannens detaljer. Vi skal koordinere blikket og hånden.
Oppgaven barna fikk var:
Dere kan selv velge hvilket utsnitt av Løvetannen dere vil tegne.
Det kan være blomsten, stilken, frøene, bladet eller hele løvetannblomsten.
Dere skal tegne med gråblyant på et hvit ark.
Dere kan bruke ulike verktøy for å se detaljene.
Hva ser du? Hva ligner det på?, fikk barna spørsmål om under arbeidsøktene.
