Vi møter uterommet på nytt nå som været og iscenesettelsen gir oss forandring.
Nytt material i fargerik plast og masse vann gir mange ideer.
Vi tramper i, springer i, samler oppi og tømmer ut vann. Vi trommer på plastkasser, kaster og samler lokk av plast. Vi kjenner og smaker.
«Se her» sa et av barna og holdt et lite speil under nesa.
Jeg så på henne og hun smilte.
Hun så på meg med øyne som strålte av sin oppdagelse, ikke direkte, men gjennom speilet.
Et annet barn ville være med og kom smilende med et speil i hånden.
Hun la også speilet under nesa.
De så på seg selv i speilene sine og lo før de begynte å gå rundt i rommet.
«Æ ser taket» sa den ene mens de gikk sammen, med nesen og blikket ned i speilene sine.
De stoppet foran et tredje barn.
«Æ ser magen din, og ansiktet ditt» sa den ene.
Han så ned på kroppen sin, pekte på magen og sa: «Der e magen».
Speilets gjenklang.
Når vi treffes rundt arbeidsbordet første barnehagedagen i januar, deles det gjensynsglede og historier om julefeiring, men vi har ikke glemt hva vi jobber med i prosessen. Det er venner som ber hverandre om hjelp til å tegne detaljer på huset sitt, det avtales fargevalg og blanding av maling, og det studeres og zoomes på husbildene på iPaden. Etter ei lita morgenøkt står 6 hus til tørk foran den varmende vedovnen.
Arbeidsmåtene våre der dialog og samarbeid står sentralt er godt innarbeidet i gruppa i Ugletårnet. De har mange ganger erfart at fellesskapet og samarbeidet gir så mye mer enn de kan bidra med alene.
«Æ kan nesten ikke jobb med huset mitt no, for æ har ikke en venn å planlegg sammen med!»
sa et barn på slutten av dagen, da alle vennene var hentet.
Det at alle jobber med det samme rundt et bord, gjør mye for konsentrasjonen. Det blir en egen driv og alle snakker om det samme i ulike varianter. Står noen fast, kan man slippe nye idéer til ved å ta en titt rundt seg eller involvere seg i en venn sitt arbeid. Vi tror barna savner innspill, inspirasjon og det å sitte «i hverandres varme» når de jobber med noe helt alene.
I adventstiden på stjerne har vi tatt inn tre kakebokser med julemønster. For 1 åringen får kakeboksen et annet bruksområde enn de har i et hjem. Her et de presentert som et materiale som kan utforskes og brukes etter barnas tanker og ideer. Pedagogene observerer og lar barna vise vei. Boksene blir brukt til å balansere på. De blir trommet på med hender og sleiver. De blir sluppet i gulvet slik at lyden skapes i rotasjon. De blir brukt til å frakte ting i. Lokket tas av og settes på. De bruker lokket for å gjemme seg og bildet skaper samtale. Materialer er forunderlig og pedagogenes rolle blir å åpne opp for å se.
Barna på stjerne har tegnet på papirrull som en aktivitet i høst. Vi har observert at 1 åringen også har vært nysgjerrig på selve papiret. Å gå på, sitte på, slå på og sprelle med føttene mot pairet har laget lyder i rommet.
Etter disse observasjonene tilrettelegger vi med gråpapir for utforskning.
