Vi har fått i oppgave å lage et uttrykk som viser «jord», og fått utdelt mange nøster mørkebrunt ullgarn.
Dette har vi ikke gjort før, og vi vet ikke hvordan det skal bli. Vi tilrettelegger for utforskning av jord, garn og lim av vann og mel sammen med bobleplast og bølgete papp.
«Uuæææh!»
Vi prøver ut ulike materialkombinasjoner. Bobleplast gav for dårlig festegrunn, og papp ble for porøst. Da måtte vi tenke litt nytt. Vi fant en treramme og satte i solid papp i bakgrunn med hønsenetting på. Nå festet jordblandingen og garnet seg godt.
Vi ser at mange av barna liker å jobbe med hendene i limet av mel, vann, garn og jord. De ser ut til å nyte følelsen av «kliss». Andre møter «klisset» med avsky og utfordrer seg selv til å være borti til tross for opptrukket overleppe og skepsis i blikket. Noen liker best å drysse brunsvart, finsila jord på den hvite limmassen og se hvordan fargen endrer seg. «Oiii!» hørte vi mange ganger rundt arbeidsstasjonen. Noen synes det beste er å trekke i trådene og se hvordan de beveger seg i den klissete massen.
Vi trenger mange ulike innfallsvinkler for å kunne gi plass til ulike barn sine uttrykk. De er så forskjellige og bringer ulike erfaringer til gruppa. Vi ser at de følger nøye med på hva de andre barna gjør, hermer etter og inspirerer hverandre.
