Barna møtes ved den store veven som er fastmontert i miljøet vårt.
«Kan du lær mæ å veve? Æ har aldri gjort det før».
«Ja det kan æ. Du gjør bare sånn og sånn og sånn, frem og tilbake».
«Æ klart det»!
Barna lærer av hverandre. De deler av sin kunnskap.
Aktuell artikkel om å bygge kapasitet for robusthet over tid til våre barn.
https://www.uis.no/nb/skole/dagens-oppdragelse-gjor-barna-mindre-robuste
Månegruppa og Grønneplene skal forenes.
Til høsten blir vi den nye fireårsgruppa. Navnet på gruppa? Det vet vi ikke enda… Vi er spente!
Planen er å treffes to til tre ganger i uka frem til ferien, også med noen dager der alle hentes på Planetringen.
Vi skal bli godt kjent med hverandre, både barn, foreldre og pedagoger.
Det skapes et fellesskap.
Vennskap som igjen vil føre til trygghet og gjensynsglede ved oppstart i høst.
Denne uka startet vi med treff i gymsalen, felles måltid og lek ute på Vikhammeråsen.
Et tårn av kram snø. Kanskje var det en snømann? Kreasjonen ble forvandlet til en hoppestasjon.
Et barn klatrer opp, holder i ei hånd for å ha trygghet, hopper ned.
Det er høyt!
Flere barn kommer.
Stiller seg i rekke.
Noen vil stå midt i rekka- det må jo gå litt fortere å komme frem igjen for å hoppe da?
«Du må gå bakerst».
Ingen sniking i køen.
Vi øver på å gå bak og vente, være tålmodig.
Hele gruppa er nå samlet.
I kø.
Hoppende, enten med hjelp av ei trygg hånd, eller alene, etter hvert når man mestrer.
Hver dag samles vi rundt fruktmåltidet ca. kl. 09.00. Lekens livlighet og kreativitet fra morgentimene vises i rommet. Før vi samles sorterer og rydder vi på plass. Rommets orden inspirerer oss til nye ideer når vi kommer inn igjen etter uteleken.
Hva kan jeg rydde? Hva kan du rydde? Hva kan vi rydde sammen? Vi er rause med hverandre etter dagsform, litt eller mye varierer i oppryddingen.
Vi henter vår egen drikkeflaske før vi setter oss på bjelken eller stolen, der fruktmåltidet serveres i dag.
Når vi lever sammen i barnehagen kjenner vi også på forventninger til hverandre, verdien av delta er viktig i fellesskapet både i barnehagen og hjemmet.
Vi får erfare flere følelser og vi prater om og reflekterer over følelser som krever noe annet av oss.
Hva er en beskjed? Hva er en oppgave? Et oppdrag?
Overgangssituasjoner eller når vi skal fra A til B gir andre rammer og forventninger enn ellers i hverdagen.
Det er fint å kjenne på delaktighet og at jeg kan bidra ved å sende til en venn. Varme blikk møtes når vi gir av vår oppmerksom til hverandre.
Når fruktmåltidet har startet vil alle ha frukt. Vi oppfordrer til å være oppmerksom på hverandre. Hvem har ikke fått frukt? Vi sender til hverandre og venter på tur. Mere, mere, mere, æ æ æ æ, min, min, min…..hva kan vi si når vi vil ha mere? Hva kan vi si når vi ønsker at noen skal sende til oss?
Vi avtaler at vi alle skal ut etter fruktmåltidet i dag. I dag trenger vi ullklær og regnklær. Vi oppfordrer alle til å finne sine ullklær i skuffen sin. Vi stiller spørsmål og motiverer til delaktighet, finne sin egen motor.
Kan du hente støvlene dine? Har du ullsokker med? Er inneskoene satt på plass?
Å kjenne på å ha oversikt over hvor mine ting og min plass er, gir mestring og en god følelse i barnehagens rutiner.
Handlingskompetanse bygges dag etter dag, når vi heier på hverandre og har tro på barnas kapasitet.
