Hva er det med det røde, runde lille insektet med svarte prikker?
Hvorfor bli ofte barn så fascinerte av denne skapningen?
Er det fargen?
Er det mønsteret?
Når vi skal ut er det marihønejakt. Vi må finne marihøner.
Vi har funnet ut at de bor på blomster og blad, så turen går til permakassene og til frukttrærne våre.
Der e marihøne!
Den må få gå opp på fingeren selv hvis den vil. Hvis vi kliper den på ryggen for å løfte den får den vondt.
Vi snakker om hvordan vi kan behandle marihøna for at den skal ha det bra.
Noen ganger brer den de små, røde vingeneskallene med sorte prikker på ut så vi får se vingene de skjuler under skallet. Da flyver marihøna. Barna roper frydefullt «den flyr» før de kommer med reglen:
«Marihøne, marihøne fly fly fly, i morra bli det godvær», før de vinker opp i lufta og sier «Hade».
Se! Der e marihøne!Vi må la den få gå opp på fingeren selvMarihøna rusler oppover ei varsom arm. Kor ska den? Den ville komme på fingeren! Se! Der e ei marihøne!Ikke klipe!
I det nye barnehageåret er det «gjenklanger» som er Planetringen barnehages prosess. På Sol valgte vi å billedliggjøre det som en paraply, der gjenklanger er det overordnede ordet. Det omfavner våre tanker som kommer under.
Vi har reflektert mye og lenge over hva vi legger i ordet.
Gjenklanger.
Hva betyr det? Hvilke tanker gir det oss? Hvordan bruke det i hverdagen?
Gjenklanger er ikke et ord vi bruker sammen med barna i hverdagen, men vi har det med oss i måten vi tenker og jobber på.
Gjenklanger kan være ekko, gjentakelse og noe vi får tilbake fra det vi sender ut.
Hvilke gjenklanger skapes i barnehagen? Hvilke gjenklanger tar barna med seg videre i livet etter endt barnehageliv?
Er alt i harmoni eller er det også dissonans?
Hvilke gjenklanger skaper dette?
Elena Maccaferri snakket på Reggio Emiliakonferansen i Trondheim om at vi er født med evnen til å være i gjenklang med hverandre. Hun sa at det å finne gjenklang med andre er blant det vanskeligste i livet.
Vi måtte tenke.
Hvem er så toåringen? Hva er i fokus i deres liv, i deres tanker og væremåte?
Toåringene er i sitt eget sentrum og sitt eget univers. De er kroppslig og har fokus på egen vilje og egne behov.
Hvordan kan vi bidra så toåringene får utvidet sitt univers?
Hvordan kan vi bidra til å utvikle gode og empatiske medborgere i et demokratisk samfunn for de som skal ta over verden etter oss?
Viktige stikkord ble empati, omsorg, samspill, respekt og demokrati, og vi tenkte at vi kunne begynne med livet rundt oss og med oss. Der vi er, og med det som skaper nysgjerrighet og begeistring i barnegruppa.
Vi ser at Solbarna har stor interesse for insekt og småkryp. Det er noe konkret som vi tenker er en flott inngang.
Rommet ble tilført nye materialer og møteplasser ble skapt.
Etter studiedagene møtes vi over nytt materiale, og vi er nysgjerrige på hvilke gjenklanger det gir i gruppa.
Under deler vi noen refleksjoner om barn og måltid i vår barnehage.
Vi har smakene salt, søtt, bittert og umani. Barnehagen skal vi bidra til at barna får erfaring med ulike smaker og konsistens. Barnas smakpreferanser er i stadig endring og hvordan kan barnehagen møte dette?
På Planeringen har vi lagt opp til måltid hver 3 time med tanke på at barnehagedagen er krevende både fysisk og psykisk. Vi er opptatt av å tilby måltid som er næringsrik, sunn mat, varierte smaker, nye og kjente smaker og mat som inneholder mye energi.
Vi vet at det barna spiser påvirker konsentrasjon, utholdenhet, energi og humør og har stor betydning for en god barnehagehverdag.
Vi er opptatt av at det skal være en god atmosfære rundt måltidet.
Måltidet er deling av mat og prat, et felles møtepunkt. Vi erfarer regler for samspill og dialog.
Tilvenning av nye smaker
I rammeplanen likestilles kropp, bevegelse, mat og helse. Vi tenker at det er utfordrende og krevende å lære seg noe nytt som f. eks. Å lære seg å gå eller å klatre i trær og likedan er det med nye smaker og mat.
En må prøve flere ganger før en mestrer og liker det som er nytt.
Vi voksne kan i stor grad bidra og motivere til å smake og venne seg til ny mat.
Er vi voksne for rask til å definere hva barn liker eller ikke liker? Kan våre holdninger til forskjellig mat overføres til barna?
Får barna velge, vil de ha det de liker best som pizza, pasta, grøt eller pannekaker. Vår oppgave blir å framsnakke mat, motiverer til neste steg, gi ros og oppmuntring.
Om barnet blir tilbudt en bestemt matvare gjentatte ganger øker muligheten for at de blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Det kan ta 15-20 ganger før barnet har vent seg til en ny smak .
Vi foholder oss til vurderinger, medvirkning, rammer og forventninger flere ganger om dagen når vi jobber med mat og mennesker .
Likevel reflekterer vi over:
Skal jeg hele tiden spiser det beste jeg vet? Skal all mat smake pannekake? Er jeg mett nå? Skal jeg ta på mere for så å kaste maten? Når er det nok mat? Er det ubegrensa med mat, eller kan det gå tomt? Skal barnet få spise selv? Mestringsfølelse? Er det naturlig at barn lager grimaser når de får kjenne på en ny smak? Ser vi på barnet som kompetente om vi mater dem? Er det bra å tygge mat fra barnehagestart? Kan de eldste barna vurdere hvor mye de skal ta på? Kan jeg ta alle kjøttbollene slik at mamma og pappa bare må spise poteter? Skal mat lekes inn? Kan vi forvente at de største barns spiser opp det man har startet på? Kan forventninger oppleves som tvang?Kan det å bli utfordret være en hjelp som barnet selv ikke forstår ennå? Forstår barnet at alternativ mat kommer om jeg sitter i 10 min. til eller kaster maten i gulvet? Er perioder med mindre matlyst normalt? Kan jeg spise mere til neste måltid?Verdsetter vi noen måltider høyere enn andre? Kan mat bli sosialt problem?
Vi tenker at god matkultur er ren mat, næringsrik mat, dialog, glede og anstrengelse, venner, personal og foreldre som er samhandlende.
«Mat og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge tilrette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse……»
……..»Gjennom medvirkning i mat-og måltids-aktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»
Barn med sammensatte ernæringsvansker, har vi selvfølgelig andre strategier å jobbe utifra.
I dag har vi dekket bordet med blomster fra hagen vår og spist salat og sukkererter som vi har plukket fra kjøkkenhagen vår.
I dag tok vi en annen retning i Malvik en vi vanligvis pleier. Vi bor i Malvik kommune, en kommune med variert natur, mange ulike ressurser og kulturlandskap med lang historie. Med innfødt guide ble vi kjent med noen stedsnavn og historien til noen gårder og til kirkestua ved kirka.
Vi går gjennom Betania skogenVi kommer til Revdalen Vi går ned Revdalsveien så tar vi til høyre, en traktorvei fører oss til griden til Malvik kirke.To benker ved kirkestua blir vår rasteplass i dag
På kirkegården dukker det opp mange spørsmål og tanker. Vi ser gravsteinen til noen som har ligget der lenge og noen som har dødd nylig. Noen har levd lenge og noen har levd kort. Barna snakker om at det er så mange som har dødd og ligger der.
«Vi må pass på å ikke gå i trafikken!»
Vi kjenner at det hersker en stemning av undring andektighet.
Vi er heldige som får bruke WC og fylle opp vann i kirkestua.Vi går videre ned Forbordvegen Over til HauganvegenForbi en BlodbøkUnder en undergang som fører oss til MalvikfjæraLangs med toglinjenVi kan balansere på steinene
Plutselig skjedde det noe! En fugl krasjet i vinduet på Stjerne! Den ble liggende på bakken.
«Rører den på seg?»
«Puster den?»
«Fugl, fugl, vi vil ikke at du ska dø!»
«Jeg ser at den er rød, er det en dompap?»
Etter en stund kryper den under blomsterkassa.
«Kan dere se den? Den ligger bakom her!»
«Gjemmer den seg?»
«Vi må passe på den! Kanskje den er skada.»
«Jeg ser at den rører på seg, så da lever den!»
Etter en stund flyr den noen meter og begynner å hoppe rundt. Vi gir den litt plass og prøver å ikke skremme den. Vi tester ut den fine hoppeteknikken til fuglen, og hopper på tærne.»
Fuglen drikker litt vann, gnager litt på et skudd på treet, og så flyr den til slutt avgårde mot Ugletårnet. Barna jubler høyt:
«Hurra! Du klarte det! Bra jobba!»
I fruktmåltidet ser måne og komet i fugleboka og vi forteller eventyret om da det krasjet en fugl i vinduet til barnehagen.
Vi syns den ligner på en dompap, men vi er ikke helt sikre. Er det noen av dere som vet?
Hvis vi møter fuglen igjen, vil barna si:
«Kan du sende flere dompaper til oss?»
«Finn så mange marker du bare orker!»
«Du må ikke fly i søvne, da kan du kræsje i vinduet!»
