Kategorier
Sol

Oppsummering Solgruppa

Tiden er inne for å oppsummere årets prosess på Solgruppa.

Med årets ord «gjenklanger» ble det på Solgruppa naturlig å tenke på naturen rundt oss.

I gjenklang med naturen. En toårings begeistring for bladet fra året før, til nye oppdagelser av insekter, småkryp.

Det å vise omsorg og empati for det skjøre livet i naturen.

Men hva har egentlig årets prosess handlet om? Vi pedagoger har observert og dokumentert for å forstå dybden i barnas interesse.

Det var, etter flere turer og utforskning av andre insekt, marihøna som ble den store felles interessen. Marihøna er et rolig, robust og utforskbart lite vesen med innbydende farger som vises godt. Det kan løftes på, går passe fort og kan flyge…

Marihøna engasjerte oss og ble broen til arbeid og dialog om varsomhet for naturen og empati for levende liv.

Er det å være som en marihøne? Å gå likt som en, eller å se ut som en?

Underveis i prosessen viser dokumentasjonen hvordan barna bruker sin egen kropp for å forstå og erfare marihøna.

I Husboka vår skriver vi om vårt kunnskapssyn: «Et kunnskapssyn der barna løfter sine spørsmål, hypoteser og ideer i et raust fellesskap».

Gløden i blikket når marihøna går på fingeren. Stemmen som blir lysere og mykere når gutten møter marihøna. Hvorfor blir stemmen myk og lysere når gutten møter marihøna? Hva skjer når gløden i blikket skapes? Hva er det de har opplevd som gir blikket gnist og glød?

De viser empati for det lille livet. De viser omsorg og varsomhet.

Vendepunktet i prosessen

Disse øyeblikkene er noe vi har snakket om, tenkt og reflektert over mye gjennom denne prosessen.

Hvordan disse bildene og øyeblikkene viser varsomheten med den forsiktige hånden som strekker seg mot marihøna på fingeren til en venn. Å holde frem sin egen hånd; instinktet for å vise omsorg og beskytte.

Dette er noe som sitter i barna og noe de viser ovenfor hverandre, omsorgen de har for hverandre, ordene de gir hverandre i glede, i trøst, i spenning og i øyeblikkene vi deler sammen.

De tar vare på hverandre med en hjelpende hånd, ett lyttende øre, gode ord, ett smil og ett «det er plass til deg her» .

Kategorier
Sol

Vi kreerer en installasjon

Skal vi bygge noe?

«Ja»!

Vi finner frem sponplater, limtreklosser, plank, skruer, målebånd, vater, skrumaskin og sag, så setter vi i gang.

Hva skal det bli mon tro?

Det vet vi ikke enda. Må det bli til noe da?Hvem vet hva det skal bli i leken og fantasien fra dag til dag…

«Et marihønehus».

«En traktor».

«Vi skal gjemme oss inni».

Ivrige hender finner skruer.

«Her»!

De vil bygge, bidra i fellesskapet om å skape noe til rommet vårt. En foranderlig møteplass der vi kan samles i lek og kroppslighet.

Hensikten vår? Noe samskapende. Å få bidra. Ivrig. Bidra med sitt uttrykk og språk.

Kategorier
Stjerne

Delaktig

På foreldremøtet i går pratet Per om delaktighet. Det å være en del av noe. En del som mangler hvis den er borte.

Hver dag og i mange situasjoner jobber vi mot å løfter forståelsen av å være en del av vår gruppe og alle «deler» er viktig.

Hendelsene skjer i lek, prosess og hverdagshendelser. Under er noen eksempler på hverdagshendelser som gjenspeiles på stjerne nå om dagen.

Å dele ut matpakkene til vennene sine er et oppdrag 1 åringene på stjerne liker godt. Barna er aktiv og delaktig. De mestrer den praktiske delen men like så viktig er forbindelsen mellom barna.

Å forsterke situasjoner som vender barna til hverandre er en del av vår arbeidsmåte. I garderoben benevner pedagogene at en venn strever med å ta opp borrelåsen på tøffelen. «Kan du hjelpe?». Når en venn mister balansen og faller kan dialogen være «hvem kan strekke ut hånden for å hjelpe?».

I hverdagssituasjoner skapes koblinger igjennom delaktighet, bevissthet og dialog.

Kategorier
Stjerne

Samklang

Et fast grep holder en rød lenke med plastsirkler i hendene. Hendene beveger seg rytmisk, blikket er fast rettet mot lenken, så kommer det en egenartet raslelyd. Etter noen sekunder stopper bevegelsen, hånden med lenken løftes rolig opp mot øret.

Pedagogenes refleksjon; Vi observerer barnet som vi opplever som er dypt konsentrert i sin utforskning. Hun ser og oppfatter lyden som lages når hun rasler i lenken. Hun løfter hånden med lenken opp mot øret for å lytte enda nærmere til lyden. Hun opplever at det kommer ingen lyd. Hun bruker flere sanser for å prøve å forstå lyden, forstå hvordan den oppstår.

Munnen møter et rør av plast. Stemmen lager lyd inn i røret; hooo. Flere par øyne kikker opp fra det de holder på med, de vender seg mot lyden. På fatet ligger det mange rør. Flere blir løftet opp og puttet inn i nye munner ; hooo, hooo, hooo….

Pedagogenes refleksjon ; vi observerer at barna erfarer sin egen stemme på nytt, gjennom røret får stemmen en annen klang, møte gir humor og nye oppdagelser.

En gruppe med barn som er født samme år, et rom tilrettelagt for å møtes gjennom lyd.

Felles erfaringer som samler oss, vi oppdager hverandre. Vi deler og hermer ideer, inspirerer hverandre.

En indremotivert motor i barnet som søker kunnskap, erfaringer og forståelse.

I vårt læringssyn er barnet motoren i sin egen læring. Pedagoger tilrettelegger for hundrespråklige uttrykk som driver oss fremover. Vi ser på barnet som rikt og kompetent, der alle bringer inn noe i fellesskapet. Vår ulikhet er en styrke for oss, med barnas ulike uttrykk.

LÆRINGSSYN

Barnehagen skal skape en kultur der lek og utforskning blir sentrale veier til læring.
Barn lærer hele tiden, vi stykker ikke opp prosessene, og all læring verdsettes like høyt.

Grunnmuren er gode relasjoner i gjensidighet med menneskene, det fysiske miljøet og materialet som vi omgir oss med. Vi mener at læring og kunnskap bygges opp gjennom barnas deltagelse i lek, aktiviteter og relasjoner. Læring skjer gjennom prosesser der pedagogene legger til rette for og støtter barnas utforskning, undring og nysgjerrighet. Barn bidrar i egen og andres læring gjennom tidligere erfaringer. De støtter og utfordrer hverandre til neste steg i sine og andres læringsprosesser. Ved å tilrettelegge for mangfold og felleskap, ønsker vi å gi barna mulighet til å bruke sine egne uttrykksmåter og strategier.

Kategorier
Planetringen Barnehage Sol

Frydefulle møter med marihøna

Hva er det med det røde, runde lille insektet med svarte prikker?

Hvorfor bli ofte barn så fascinerte av denne skapningen?

Er det fargen?

Er det mønsteret?

Når vi skal ut er det marihønejakt. Vi må finne marihøner.

Vi har funnet ut at de bor på blomster og blad, så turen går til permakassene og til frukttrærne våre.

Der e marihøne!

Den må få gå opp på fingeren selv hvis den vil. Hvis vi kliper den på ryggen for å løfte den får den vondt.

Vi snakker om hvordan vi kan behandle marihøna for at den skal ha det bra.

Noen ganger brer den de små, røde vingeneskallene med sorte prikker på ut så vi får se vingene de skjuler under skallet. Da flyver marihøna. Barna roper frydefullt «den flyr» før de kommer med reglen:

«Marihøne, marihøne fly fly fly, i morra bli det godvær», før de vinker opp i lufta og sier «Hade».

Se! Der e marihøne!
Vi må la den få gå opp på fingeren selv
Marihøna rusler oppover ei varsom arm. Kor ska den?
Den ville komme på fingeren!
Se! Der e ei marihøne!
Ikke klipe!