Barna møtes ved den store veven som er fastmontert i miljøet vårt.
«Kan du lær mæ å veve? Æ har aldri gjort det før».
«Ja det kan æ. Du gjør bare sånn og sånn og sånn, frem og tilbake».
«Æ klart det»!
Barna lærer av hverandre. De deler av sin kunnskap.
En måned har gått med måltid i barnehagen. Små bord og stoler, andre kopper og kar, nye smekker, annet selskap, ventetid, ja et måltid i barnehagen er annerledes en hjemme.
Både det vi spiser og hvor vi sitter varierer i barnehagen. De fleste måltider spiser vi på avdelinga, noen ganger spiser vi ute og vi har også prøvd å spise rundt bordet på kjøkkenet og samlet oss i en ring med frukt på kjøkkengulvet.
Det er fint å se hvordan barna tar imot variasjon som en naturlig ting i barnehagehverdagen; Matpakke, brødmåltid, varmlunsj , grøtmåltid og fruktmåltid. Forskjellig mat i matpakken, ulike smaker, nye smaker, i fellesskap blir måltidene mangfoldig på mange måter.
Bilder fra dagens lunsj blir ofte lagt på Instagram( storry)
Som bordvers bruker vi regler og sanger.
Kua mi, jeg takker deg
deilig melk du gir til meg.
Hver en dag jeg til mitt brød,
drikker melka di så søt.
Kilde: LyricFind
Ormen den lange, krøp som en slange.
Under et gjerde,
tok seg en pære.
Delte den i to
– vær så god!
Rippel rappel rose
Søte aprikose
Blå fiol forglemmegei
Nå kan du forsyne deg
Både i inne og uterommet opplever vi at blikket til ettåringen søker opp. Barna ser små detaljer, noe som vi blir nysgjerrig på.
Lyset, løven på hylla, brannalarmen, taket, flyet, treet i bevegelse, fugler.
Fly, helikopter, fugler, sommerfugler, sol og måne er kanskje ting i luftrommet som ofte blir benevnt både hos familiene og i barnehagen.
Men hva med himmelen, luft, skyene, er det ord ettåringen er kjent med?
Ofte dekker vi til ettåringen på gulvet. Denne morgenen vil vi invitere til en lek der blikket rettes opp. Vi binder sammen noen lette hvite gardiner. Vi lager bevegelser av stoffet over barna. Store øyne rettes oppover. Smil, skepsis og latter fylles i «stoffskyen» når den beveger seg og lander over oss, før den sakte løftes opp igjen.
Vi maler blått på store ark. Bestillingen er skyer.
Vi samles i felles aktivitet med oppgaven, uten å vite om dette blir en del av prosessarbeidet etterhvert, eller om det kun er en aktivitet.
«Vi må ha hvit også. Himmelen e blå men skyan e jo hvit».
Vi drysser på salt. Gir det en effekt?
Flere runder, lag på lag. Det får tørketid og tas frem igjen flere dager. Skyer blir malt på den blå himmelen.
Hvordan skal vi fortsette med maleriene våre?
Skal vi henge de opp?
Skal vi jobbe mere med dem?
Vi ønsket å klippe ut skyer som kunne henges opp av det store malte arket.
Oppgaven ble å tegne en stor sky og klippe den ut.
Ulik tegne- og klippeteknikk ble benyttet. Noen skyer ble store, noen små og med ulike former.
Vi samlet oss for å se på alle de ulike skyene.
«Æ mala trekanta sky»!
«Den skya der va veldig mørk. Det e ei sånn svart sky, ei regnsky. Den har sånn som dryppe ned».
Rommet skal berikes med de nye skyene. Noen vil at de skal henge i taket mens andre vil at de skal henge på veggen.
Aktiviteten lever fortsatt i gruppa. Det males, klippes og reflekteres.
«Vi lager en havsky. En stor havsky. Den va kjempestor»!
«Vi må si te mamma og pappa at vi har laga en STOR havsky».
«Ja det må vi».
Klokken er ni og Slørskyan samles til minimåltid.
Målet med samlingen er å snakke om hva vi skal gjøre denne formiddagen, styrke fellesskapet i gruppa og kose oss med litt å bite i.
Hva skal vi gjøre i dag? Hva er oppdraget vårt?
Halve gruppa skal kle på seg og gå ut, og halve gruppa blir inne.
Neste dag bytter vi.
Oppgaven for gruppa som skal ut er å se på skyene.
«Hva oppdager vi med skyan?»
De som går ut lener hodene bakover. Blikkene rettes opp mot himmelen.
«Æ ser kvite skya».
«Det e grå skya også».
« Når æ va hjemme så æ at skyan bevega sæ».
«Æ veit at de fær litt bortover».
Vi går en tur i skogen. Kanskje vi ser skyene på en annen måte når vi ser på dem opp mellom trærne?
Vi så mange skyer.
«Det e som tåke».