Stikkord: fellesskap

Kategorier
Komet Planetringen Barnehage

Treet som lå – sjokket

Spente og målrettet går vi opp bakken, over jordet før vi tar fatt på siste bakken som leder oss under gjerde. På avstand kan vi se furutreets plass. Noen springer mot treet vårt…så kommer sjokket, overraskelsen eller forskrekkelsen «treet er ødelagt» «treet er borte» flere kommer frem til området…..ivrige stemmer møter vennene som kommer med innspill om hva som er skjedd.

«Kanskje har det vært en jeger her»

«Kanskje det er bonden som har saga det ned?»

Forbauselsen over hva som møter oss lokker frem mange følelser:

«Jeg får vondt i hjertet mitt!»

«Jeg blir nesten lei meg.»

«Hjertet mitt er knust»

Etter «sjokket» har lagt seg samler vi spor etter treet vårt for å ta med tilbake til barnehagen.

Vi finner de røde eller rosa blomstrende konglene vi har vært på utkikk etter. De vokste sammen på samme grein.

Vi oppdager mye sagflis på bakken der treet har vært. Hva betyr det? Sagflis har barna knyttet til liv eller død for trær tidligere.

Kategorier
Komet Planetringen Barnehage

Treet som lå reiser seg

Bokstavbarken preger mønstret i barken sammen med fargene som ble malt i vårdrakt. Stammen er barnas tolkning av «treet som lå» I denne uken planla vi å oppfylle et nytt ønske fra brevet « jeg vil gjerne reise meg opp»

Tankene våre har også flyttet seg til toppen av treet de siste dagene. Hvordan er toppen av treet? Noen av oss går opp i 2 etasje i barnehagen for å se nærmere på toppen på et annet furutre. Vi ser, prater og tar bilder før vi går ned til de andre « det er ikke det ekte da» sier et av barna. Et signal vi tar med oss. En base av armeringsnett formes, kanskje kan denne bli utganspunktet for toppen av treet?

Vi kjenner at vi trenger gå til «treet som lå “ i utetiden. En befaring av trekronen må til for å kunne jobbe videre i prossess.

Kategorier
Ugletårnet

Naturen, tegning og leire forenes

Et tre står aldri alene. Det omgis av vann, småkryp og andre vekster. Dette gjenspeiler mennesket. Vi ønsker ikke å stå alene, vi vil ha venner rundt oss. Mennesker vi stoler på, som vi kan rådføre oss med, som kanskje bare er ved siden av oss. «Æ vil ha med mæ en venn når æ ska lage leiretreet».

Etter møtet rundt «kongletreet» på tur og etter tegnestunden, har vi tatt et nytt steg i prosessen. Barna får mulighet til å uttrykke seg gjennom leire. Oppgaven blir: «kan dere forme kongletreet som dere har tegnet i leire?

Viser til tidligere blogginnlegg:

Blogg – Ugletårnet – Hvordan starter livet til en kongle? – Planetringen Barnehage

Blogg – Ugletårnet – Hvordan tegner vi livet til en kongle? – Planetringen Barnehage

Guttene blir entusiastisk av oppgaven og møter den med et «Jaaa»

Neste dag skal de ta fatt på leira. Begge ønsker å ha med seg en venn. Med hver sin venn ved siden av seg, griper de leira med hendene sine. De velger å ha tegningene sine med. Praten går aktivt rundt røttene som gjør at treet kan stå. Tankene rundt fundamentet med en god og stødig rot, kommer tydelig frem. Leira gir utfordringer ved at den bøyer seg. Rota får mer og mer leire, helt til stammen står. Barna går videre som i en lek. Blader formes og presses på, kongler lages og omgis etterhvert av ekorn, mens vannet renner rundt treet. Vi opplever at barna befinner seg en plass mellom fantasi og vitenskap.

Flere venner kommer til og stiller spørsmål om hva de lager.
Kategorier
Måne

Utestua

Det er bursdag i leken. To skåler settes sammen til en pakke. Et 0 tall blir pyntet med skjell til bursdagskake. En pinne tenner lysene. Det er travele bevegelser, det planlegges, fordeles oppgaver og roller.

Kroppene og tankene leves med i rollene.

Denne uken endret vi på materialet, fargene i utestua. Det setter tre åringer i stemning til å komme i gang med leken.

Tre åring responderer på miljø som er tilrettelagt både med materialet fra sommer-kassene og som er kjøpt på brukt butikken.

Kategorier
Komet

Et brev!

Kjære kometbarn! 21.03.23

For lenge, lenge siden var jeg det største og mest staselige furutreet på Øvre Leistad. Jeg hadde dype røtter, fine, lange og sterke greiner og massevis av kongler, både grønne og grå, lukkede og åpne.

Så skjedde det en dag midt på sommeren at jeg falt. Jeg falt helt over ende og ble liggende der bortover beitemarka til kyrne.

Nå har jeg ligget her i mange, mange, lange år og det er så hyggelig hver gang dere komet og besøker meg og klatrer på meg og passer på meg. Dere har blitt mine nye venner!

Men nå ønsker jeg meg hjelp til noe. Jeg har et problem. Jeg er nemlig lei av å ligge her, og vil reise meg opp! Jeg vil kle meg i vårens farger, og pynte meg til de nye babykonglene skal sprette ut. Problemet er bare at jeg ikke vet hvordan. Jeg tror ikke jeg kan klare det helt alene. Jeg tror ikke greinene og røttene mine er sterke nok til å løfte meg opp. Kanskje dere vennene mine som har blitt så sterke av all klatringen kan hjelpe meg? Jeg vil så gjerne opp og stå igjen!

Hilsen «Treet som lå»

Vi må hjelp treet!

Å nei! Det e ikke plass til at det kan stå inne! Kanskje vi må sag av en bit for å få plass?

Hvordan kan et tre som ikke har noen greina skriv brev? Har det fått hjelp av dyrene eller kanskje av månegruppa sitt furutre? Det har jo greina.

Vi må skriv brev tilbake!

Vi må hjelp treet å få masse fine farga på sæ! Sånn her kan det bli, æ har tegna det!