Når det daler ned store filler av snø, fylles vi av nye idéer og inspirasjon til leken. Skøytebanen brøytes av ivrige arbeidere med skjær og kasser omdannet til snøskuffer. Snøskuffene lager stier og veier i snøen, og skøyteløperne følger svingete veier og vegkryss.
Akebakken har fått seg nytt hopp, og det siktes, planlegges og diskuteres hvordan man kan få mest mulig fart og svev.
Plutselig snør det så mye at vi nesten ikke kan se hverandre over skøytebanen, og alle Uglebarna blir om til snømenn!
Fra snøhaugen bak skøytebanen ble det hoppeplass, som vi bestemte oss for å fylle med snø for å lage en mykere landing.
I Ugletårnet er vi så tett på naturen at alle skifter får stor betydning for vårt rom ute og vår hverdag. Vi lar oss forundre og begeistre av endringene, og mulighetene de gir!
Å sette seg i gjenklang med noen er en aktiv handling. Vi erfarer gang på gang at det er aktivitetene som er det viktigste for å skape en relasjon til noe.
Vi tar med bøtte og en boks med forstørrelsesglass i lokket og går på tur.
Finner vi noe spennende vi kan studere mon tro?
Kanskje vi finner et insekt eller en edderkopp? Kan de få bli med på besøk til barnehagen?
Vi fant mye spennende….sopp, trekløver, kongler, snegler, edderkopper… Vi gikk gjennom høyt kratt og mellom store trær. Vi klatret over store steiner og fant små huler med edderkoppspinn.
Til slutt bestemte vi at edderkoppene vi fant fikk bli med oss til barnehagen på besøk.
Vi har et terrarium som den bor i mens den er hos oss.
Hva trenger edderkoppen ?
Skal vi ta med noe til den fra skogen?
«Blåbær»!
Vi plukket med oss blåbærlyng, noen kongler, kvister og rognebær. Det måtte jo bli bra for en edderkopp.
I starten av mai hadde vi foreldremøte på Stjernegruppa.
Vi ønsket å ha er annerledes møte der foreldrene fikk treffes på samme måte som barna gjør i sin hverdag.
Vi dekket på med ulike tegnesaker og verktøy til en møteplass der oppgaven var å tegne et tre sammen.
På to andre møteplasser dekket vi på til leireaktivitet. Her var også oppgaven å lage et felles tre.
Så utfordret vi foreldrene til å finne ei gruppe med noen de sjeldent snakker med.
Tegnegruppa utfordret seg selv til å lage et tre som ikke var i treets naturlige farger, og de skulle bl.a. tegne med motsatt hånd enn den de brukte til vanlig. Refleksjon mellom dem var : «Men ka e det som e under jorda»? «Steina, det kan være rotfrukt, det e jo et fantasitre så det kan jo være alt mulig». « Det må være tynne røtter»
De to leiregruppene fant hver sine bord og satte fort igang med leireklumper og refleksjoner rundt hvilket tre de skulle lage.
En gruppe laget et Harry Potter-tre, med greiner som slynger seg oppover. Det ble en blanding mellom Tarzantre og Harry Pottertre fant de ut til slutt….
Den andre gruppa laget et tre med blader og små detaljer.
Hender som knar og ruller leireklumper, fingre som klemmer små biter og former blader, lager nervene med ståltråd, spatel og kam. Ruller vaffelmønsteret kjevle og lager gress.
De tok oppgaven på alvor og praten gikk lett om hva de skulle lage, men også om hverdagslige ting.
Gjennom aktiviteten ble de bedre kjent og snakket om barna, hverdagen og ting man kanskje ellers ikke ville delt på et tradisjonelt foreldremøte.
I etterkant gikk vi rundt og så på hva hver gruppe hadde gjort, og de presenterte arbeidet sitt. Vi fikk gode refleksjoner om måten vi jobber på, og hvordan det å møtes over «det tredje» gjør at vi blir kjent på en annen måte enn om vi skulle ha sittet i en stor gruppe og snakket sammen.
Det ble løs prat, humor og latter.
Gjorde det noe med foreldregruppa å treffes på denne måten?
Var det bra med en utfordring for å bli bedre kjent?
Foreldrene som var tilstede ga uttrykk for at dette var en fin måte å være med på foreldremøte.
