Latteren triller, ivrige kropper rutsjer ned gang etter gang. Å bestige de to trappetrinnene går i en fei, de venter på tur , passer seg for den som kommer i fart. En møteplass for glede, kroppslig utfoldelse og danning i fellesskap. Utetiden blir litt lengre i dag for fem toåringer…
Denne vinteren har vi hatt mye kulde og fin skøyteis, men lite snø og skiføre. Nå som det kom rikelig med snø har Uglebarna vært veldig ivrige på å gå på ski!
Det startet med at noen få barn gikk på ski, med tett følge og heiing av andre barn som gikk på føttene. Disse få inspirerte mange flere som ville prøve seg neste dag.
Barna ser hverandres ulike ferdigheter og inspirerer og utfordrer hverandre. De ser hverandre streve, jobbe seg gjennom motstand og til slutt lykkes til stor glede fra både dem selv og fra vennene.
Delt glede er alltid større!
Når det daler ned store filler av snø, fylles vi av nye idéer og inspirasjon til leken. Skøytebanen brøytes av ivrige arbeidere med skjær og kasser omdannet til snøskuffer. Snøskuffene lager stier og veier i snøen, og skøyteløperne følger svingete veier og vegkryss.
Akebakken har fått seg nytt hopp, og det siktes, planlegges og diskuteres hvordan man kan få mest mulig fart og svev.
Plutselig snør det så mye at vi nesten ikke kan se hverandre over skøytebanen, og alle Uglebarna blir om til snømenn!
Fra snøhaugen bak skøytebanen ble det hoppeplass, som vi bestemte oss for å fylle med snø for å lage en mykere landing.
I Ugletårnet er vi så tett på naturen at alle skifter får stor betydning for vårt rom ute og vår hverdag. Vi lar oss forundre og begeistre av endringene, og mulighetene de gir!
Rundt måltidet går praten om utetiden.
«Har dere gått på isen?»
«Det va glatt»
Et barn hever hendene og beveger seg sidelengs for å beskrive bevegelsen.
«Mått hold i mæ» forteller et annet barn.
Kanskje blir det flere nye erfaringer denne vintersesongen enn i fjor.
Vi sklir og faller. «Artig»! Reiser oss opp igjen og går bortover isen med forsiktige, glidende skritt.
Å gnikke, vrikke føttene for å kjenne om isen er glatt. Dette gir oss en lyd. En ny lyd kanskje? «Skvik skvik» sier det.
Vi rusler oss en tur i nærmiljøet, hele Solgruppa.
Vi øver på å holde hånda til en venn.
I skogen er det mye spennende.
Noen vil løpe en vei, mens andre finner noe spennende en annen vei.
Vi løper, klatrer, hopper, sklir, venter på tur og forhandler om hvem som skal få sitte på toppen av steinen.
Vi har fokus på å være samlet, ikke løpe unna gruppa og være en del av gjengen på tur.
