En pallekarm er satt opp i vente på våren ved gjerde i barnehagen. Dette blir en utkikkspost for fellesskap og interesse. Pedagogen sniker seg stille innpå dialogen mellom barna «buss» «rød bil» « bestemor bil», engasjert går praten rundt hvilket kjøretøy vi hører og etterhvert ser. Noen kjenner igjen sin familiebil og blir overrasket når en ansatt parkerer en annen bil. Barna finner sitt « jordbærsted».
«Barnas verk» fylt med humor, spenning, kropp, følelser og fellesskap.
Dokumentasjonen har tatt oss med i flere retninger og pedagogene er begeistret over alle oppdagelsene og møtene som har skjedd gjennom iscenesettelsen. Likevel kommer vi stadig tilbake til barnas egne lyder.
Tidligere har vi observert kommunikasjon mellom barna og slått oss til ro med det (barnas utvikling). Denne gangen har vi satt fokus på lyd gjennom prosessen. Med en utforskende og langsom pedagogikk der vi ser, lytter og observerer lyd i mange ulike situasjoner. Vi har reflektert over: når åpner vi opp for prosesser? Når lukker vi prosesser? Hvilke lyder blir vi nysgjerrig på? I hvilke situasjoner observerer vi lyd?
Mange av de gode refleksjonene har skjedd spontant og fortløpende når lyder oppstår. Under måltid, i lek, i møte med rommet og materialet, i overgangssituasjoner.
Pedagogene har observert og vi har følt oss litt til «overs». Lydene har vært barnas eie på et vis, men samtidig er vi en del av flokken, men ikke som hovedperson. Hvilken posisjon skal vi ha/ta?Tankene har surret over lengre tid. Vi prøver å forstå…
Det har vært sovetid. Barna blir tatt opp en etter en etterhvert som de våkner. Pedagogene har dekket rommet og hentet noe nytt material, et vaskebrett og noen katter i tre. En av pedagogene og et av barna nærmer seg vaskebrettet. En stor hånd griper en trommestikk og er i ferd med å møte rillene på vaskebrettet. Bevegelsen stopper opp når hun oppdager den lille hånden som holder en bitteliten kattepus. Hånden fører den mot vaskebrettet og hun skaper en ny lyd. Kanskje kattene kan bli en fin kombinasjon med lydmaterialet i prosessen? Barna viser vei…Kattene beveger seg videre rundt i rommet «mjau mjau», en glød vises i ansiktet. Katter er kanskje noe kjent, noe de har erfaring med, vi ser katter i utetiden og de er kanskje mer «oppnåelig» enn sjeldne dyr.
En spontan vending fra pedagogene fører oss inn på den italienske opera, Rossinis Duetto Buffo de due gatti (katteduetten). Rommet fylles av mjau….
Så er vi tilbake i det praktiske arbeidet der bleier skal skiftes.
Er det noen som vil ha ny bleie?
I sangtoner kommer
Ja-a-a-a
Tre av barna står som på en scene midt i rommet å synger ja-a-a-a tar opp ene hånden og lager rytmiske bevegelser. Flere hender beveger seg i takt med sangen av ja. De fleste i rommet retter blikket mot «komponistene» som skaper/fremfører «Ja».
Er det noen paralleller her? Noen sammenhenger vi har sett over tid? Kan vi språksette vår opplevelse? Kraften i rommet? Hva kjente vi på?
Hva kjennetegner barnas lyder?
Dramatikk
Humor
Høye toner
Lave toner
Rytme i kropp
Hva kjennetegner en opera?
Kattene har godterifest.
Vann, sørpe, snø og is ga oss mange muligheter i uterommet i dag. Forskjellige underlag testes når vi går og springer. Å gå på is gir andre og kanskje nye erfaringer. Noen går roligere, noen holder samme tempo, noen trenger en hånd å holde i og noen kryper.
I båten er det masse lilla vann som blir interessant å utforske på mange måter.
Store bøtter med snø i forskjellige konsistens gir flittige hender.
Uterommet er dekket i mange former, det holder oss i drift på ulike vis.
