I dag tok vi en annen retning i Malvik en vi vanligvis pleier. Vi bor i Malvik kommune, en kommune med variert natur, mange ulike ressurser og kulturlandskap med lang historie. Med innfødt guide ble vi kjent med noen stedsnavn og historien til noen gårder og til kirkestua ved kirka.
Vi går gjennom Betania skogenVi kommer til Revdalen Vi går ned Revdalsveien så tar vi til høyre, en traktorvei fører oss til griden til Malvik kirke.To benker ved kirkestua blir vår rasteplass i dag
På kirkegården dukker det opp mange spørsmål og tanker. Vi ser gravsteinen til noen som har ligget der lenge og noen som har dødd nylig. Noen har levd lenge og noen har levd kort. Barna snakker om at det er så mange som har dødd og ligger der.
«Vi må pass på å ikke gå i trafikken!»
Vi kjenner at det hersker en stemning av undring andektighet.
Vi er heldige som får bruke WC og fylle opp vann i kirkestua.Vi går videre ned Forbordvegen Over til HauganvegenForbi en BlodbøkUnder en undergang som fører oss til MalvikfjæraLangs med toglinjenVi kan balansere på steinene
Pedagogene setter frem plastikk paller og plasserer dem i et rektangel med luft mellom. Ett dekk plasseres i midten av hver palle. En tydelig invitasjon uten ferdigskrevet regelbok. Her skaper barna rammene sammen. Dette trenger 4-5 åringene. Organisering, avklaring, rekkefølge og lek må gjøres av barna for å kunne bevare lekens fantasifulle egenart. Det fins en X-faktor i leken som vi voksne må innse at vi ikke eier lenger.
Når vi vasker uteleikene, plasserer vi baljer med vann og såpe i et område med plass til mange slik at vi kan jobbe sammen. Vi har god tid. Vi skaper rom for bevegelse og transformasjon slik at barnas innspill og idéer kan forme aktiviteten. Vaskingen går over i nye faser – dyrene kommer til et badeland, leker hentes og sorteres, vannet i en kasse tømmes og fylles og ender til slutt som en elv i sandkassa.
Til sommerfesten har vi dekorert mange bøtter med maling i sommerlige farger. Idag ble noen av dem skapt om til en møteplass som kan få flere ulike bruksområder. Her prøver vi installasjonen ved å kaste ball oppi bøttene. Med høye og lave bøtter passet den for både korte og lange armer.
Kanskje vil den samle regnvann? Kan vi samle blomster i den? Kan den bli en fontene av lette stoff en dag? Vi kan se for oss hva neste steg kan bli, men det kan også skje i fellesskapet i gruppa.
Vi vil lage gode møteplasser i barnehagen, som gir barna mulighet til å møte hverandre og hverandres idéer. Vi vil bygge gode læringsprosesser og da må vi tilføre noe nytt og overraskende, lytte til barnas idéer og følge dem, utfordre dem, prøve dem ut sammen. Barna har ulike måter å tilnærme seg materialet på og i denne ulikheten bygger barna kunnskap sammen som blir til noe mer enn de ville klart alene.
I dag gikk vi på tur til en ny plass oppi skogen. Et barn forteller oss at han vært der før, men til resten er det første gang. Deissr ny eomgivelsene gir nye oppdagelser.
Hva skal vi kalle plassen for?
«Vi kan kalle det «lange plassen», fordi det er langt å gå»
«Ja vi kan kalle det for «langt å gå» som sangen!!»
«Ellers kan vi kalle den for Randimor -plassen fordi jeg har vært der med Randimor før.
Nye omgivelser gir muligheter for forskjellige former for lek. Klatring, bygging, rollelek, samling av blomster og pinner, gjemsel etc.
«Det er en hjertesopp!»«Her er det massasje salong»«Her er det hull! Skal vi gå ned der og lage en hytte?» «Her vil vi komme tilbake og lage hytta ferdig»«Vi er under jorda!»
Å hoppe tau er en gammel aktivitet som har vært med oss i generasjoner.
Her møter barna felles glede, samspill og koordinasjon.
Hoppet må koordineres med at tauet er i bakken, de to dreierne må finne et passe, likt tempo på tauet i samsvar med hopperen og hopperen må finne en takt som passer til tempo på tauet. Det kreves balanse og smidighet og det krever konsentrasjon.
