Tusen takk for link til livesending!
Hjemme hos et av barna har de installert kamera som filmer fuglematere i hagen, der småfuglene kommer og spiser.
Dette skapte engasjement på Månegruppa da vi fikk se både blåmeis, kjøttmeis og mange andre fuglearter som fløy frem og tilbake og spiste fuglemat.
Vi legger ved link til siden, så kan alle som ønsker få en titt:
http://youtube.com/@kunstlaboratoriet/live
Forstørrede bilder av blåbærblad ligger på lysbordet. Bilde av et tørket grønt, og et friskt blad som har skiftet farge til brunt.
Oppgaven er å tegne et blåbærblad. Verktøyet er sort tusj på hvitt papir.
«Bladet e grønt. Det andre e blått».
«Det e svart».
«Ka e det her»? spør et barn og peker på bildet.
«Det e et hull i bladet».
«Den svarte e stygg. Den har en gul strek».
«Det e en snill og en dum. Den grønne e snill og den svarte e litt dum».
Vi presenterer en «Kluser». Det må nok være en oppfinnelse ingen har sett før.
Den kan blant annet bøye skruer, den kan banke ned skruer, den kan snurre rundt, den er av metall. Denne kluseren kan ikke knuses fordi den er av metall.
Barna uttrykker seg gjennom materialet de møter, funksjoner det gir. De ser muligheter og tør å gå inn i det ukjente og teste ut sine tanker og ideer.
Det inspirerer flere:
«Se her» sa et av barna og holdt et lite speil under nesa.
Jeg så på henne og hun smilte.
Hun så på meg med øyne som strålte av sin oppdagelse, ikke direkte, men gjennom speilet.
Et annet barn ville være med og kom smilende med et speil i hånden.
Hun la også speilet under nesa.
De så på seg selv i speilene sine og lo før de begynte å gå rundt i rommet.
«Æ ser taket» sa den ene mens de gikk sammen, med nesen og blikket ned i speilene sine.
De stoppet foran et tredje barn.
«Æ ser magen din, og ansiktet ditt» sa den ene.
Han så ned på kroppen sin, pekte på magen og sa: «Der e magen».
Speilets gjenklang.
I dag var vi med på vår aller første vinteraktivitetsdag. I det vi gikk gjennom grinda mot Ugletårnet hørte vi musikken strømme mot oss. Vi så barn med ski på beina. Flagg og store pelskledde votter pyntet opp uteområdet og ønsket oss velkommen.
Vi stoppet, så og ventet litt før vi nærmet oss det yrende livet.
Det vrimlet av barn. Noen fant sine storesøsken og ble med på aking, mens andre gikk ned til skiløypa og gikk runden mens de så på flaggene.
Før vi ruslet tilbake til matpakkene våre og en velfortjent hvil ble det bålvarme og en varm kopp kakao i gapahuken. Det gjorde godt.
