Stikkord: nærmiljø

Kategorier
Sol

Kråka, hvor er du nå?

Inn mot skogen beveger vi oss sakte… hører vi noe? Eller kan vi se kråka?

Når vi setter et felles fokus for turen samler det oss som gruppe.

I skogen i nærmiljøet har vi møtt kråker på flere måter. Vi har betraktet den høyt oppi et tre, sett den hoppende på bakken, vi har hørt den, sett den fly, kommet nær den ved en grein og vi har funnet en død kråke.

Kråka!

Kråka!

«Æ høre kråka», Stine

Skogen har flere ting å by på som mose, insekter, snegler, plank og barhytte, sopp og pinner. Vi leker, oppdager og erfarer.

Vi setter oss ned på bakken med matpakken. Omringet av høye trær. Sansene er påkoblet, nysgjerrige blikk oppmerksom på omgivelsene. Tidligere tanker og erfaringer er med oss i dialogen.

Kategorier
Måne

Blåbærturen

En liten spasertur unna barnehagen ligger det et hus med en nydelig naturtomt.

Vi fikk komme dit og plukke blåbær, og gjett om vi fant blåbær!!

Blåbærlyngen begynner å få de vakre burgundertonene på bladene sine og forteller oss at høsten er på vei. Allikevel fant vi blåbær som lyste mot oss, store, saftige, duggfriske, runde og blå.

Fingre som plukket et og et bær i koppene sine.

En hadde med bærplukker.

Vi vil tømme i posen!

Til slutt hadde vi med oss masse deilig bær til barnehagen.

Hva skal vi gjøre med all den deilige bæra mon tro?

Kategorier
Planetringen Barnehage

Nærmiljø

Kategorier
Stjerne

Nærhet til kråka

Forsiktig nærmer vi oss skogen med langsomme steg. Vi ser og lytter sammen og bevegelsene er spente.

Høye bar og løvtrær tett i tett så åpner det seg en liten slette. På sletten flakser en liten kråke, et kort øyeblikk før den finner sin plass på ei grein.

Forsiktig følger vi etter, kroppsholdningene endres, bevegelsene blir varsomme. Et intenst fokus rettes mot kråka.  «kråka hvor er du?» , «kråka, kråka, kråka», «kom no, kom no». Det er akkurat som om at det er noe som haster. Vi er sammen om stunden.

«Whæææ», armene løftes og en skremmelyd høres. Flere henger seg på. Pedagogen må skifte posisjon og gå foran; » vi må ikke skremme kråka». Barna responderer på reguleringen og sammen fortsetter vi å betrakte kråka på greina. 



 

Pedagogene opplever at utflukten ga oss masse. Vi fikk så mange opplevelser, perspektiver og tanker. Vi følte på fellesskapet og at stunden føltes magisk.

Vi reflekterer over hvor stor betydning det ble for utflukten at vi hadde en felles hensikt om å se etter kråka. Dette ble samlende og ga oss fellesskap .

Kategorier
Stjerne

En utflukt med flere møter…

Under fruktmåltidet i dag planlegger vi en utflukt. I dag skal vi gå å se etter kråka i skogen. Responsen er positiv, så er vi i gang med vårt oppdrag. Like utenfor gjerdet møter vi to pedagoger fra vår uteavdeling. Vi forteller at vi er på utkikk etter kråka og lurer på om de har sett den? Den har vært her… sier de litt undrende, før de forteller med innlevelse at de husker en gang kråka var på besøk i vindusåpningen på gapahuken til ugletårnet og da bæsjet den.

Vi rusler videre. «kråka bæsja, kråka bæsja». På veien videre treffer vi noen 6-åringer fra ugletårnet og spør om de har sett kråka. «Kråka bruke å sitt oppi det høye treet der» de peker mot en søyleospa.Vi ser opp i det høye treet… ingen kråke.

Deling av små hendelser gir oss gjødsling og nysgjerrighet til kråka. Vi spekulerer i vårt tempo…

Å invitere de vi møtte på vår vei beriker oss. Vi fikk en forunderlig historie som fikk oss til å tenke «kråka bæsja». 6-åringene delte også sin kunnskap som kvesset våre øyne mot treet.

Vi forsetter turen mot skogen… dette kan du lese om i neste innlegg.