Noen lyder fra nærmiljøet kjenner vi ekstra godt til. Lyden av buss, lastebil, motorsykkel, traktor og fly er vi godt kjent med og samler oss mot gjerdet. Tidligere i vinter har hjullasteren brøytet snø og lastebilen har strødd i nærmiljøet. I dag hører vi motorlyden vi er kjent med, men også en ny kostelyd. Som en magnet søker barna mot gjerdet, øyne og ører følger med og kroppsspråket viser engasjement. Støvskyen virvler opp noe som skaper forundring.
Det er glatt og regn og regnet skyller bort strøsanda vi har lagt. Uglebarna er enige om at her må det strøs mer. Da vi åpnet strøkassen ble vi overrasket.
«Hæ?»
«Hvorfor er det søppel her?»
«Er det noen som tror dette er en container?»
«Det her er jo helt forferdelig!»
Vi legger merke til at det er mange flasker og bokser i posene og at det står 2 kr og 3 kr på dem.
«Hvis vi tar dem med til butikken og panter dem kan vi få penger!»
«Da var det jo bra at de la dem her også da?»
Barna er klare for å gå ned til butikken umiddelbart, men det passer dessverre ikke denne dagen.
I stedet drar vi avgårde mandag kl 09.00 med lunsjmatpakke og drikkeflaske i sekken.
Hvor mye penger blir det tro?
«Kanskje 50 tusen millioner?»
Vi teller flaskene og setter en strek på en lapp for hver flaske. Det blir 27 streker på lappen. 27 flasker gir 27 streker. Det er ingen 1-tall på flaskene, bare 2-tall og 3-tall. Hva blir det til da?
Hva kan vi bruke pengene til? Er det noe Ugletårnet trenger?
I vårt nabolag trengte vi et utgangspunkt, et midtpunkt – noe å bygge veiene og husene rundt. Barna har tegnet mange rundkjøringer ute på asfalten, så t ble et naturlig valg.
I Malvik er vi vant med vakker beplantning og pynt i rundkjøringer, ved benker, ved busstopp og i parker. Dette sørger en dyktig gjeng på Kommunalteknikk for. Det vises i barnas oppfatning av hvordan rundkjøringer ser ut. I midten må det være trær, busker og blomster .
I midten av en rundkjøring skal det være vakkert!
Når barna i Ugletårnet tegner og maler er det ofte de synkroniserer seg mot hverandre eller lar seg inspirere av hverandre så mye at de nesten lager det samme. Med husene til nabolaget vi bygger er målet vårt derimot å få øye på husenes egenart og detaljer slik at vi kan kjenne dem igjen.
Hvilke detaljer gir gjenklang i oss?
På turene våre har vi satt oss foran hvert hus for å beskrive det vi ser. Og heldigvis legger vi merke til forskjellige detaljer!
Vi har skrevet ut bilder av barnas hus, men vi så at på Ipad’en ble det noe helt annet. Der kunne vi forstørre detaljer slik at vi kunne se dem tydeligere. Da oppdaget vi mange ting vi ikke hadde sett før!
Tenk at noen tak har diamantformer og andre tak har bølger!
Er det ikke vakkert?
Rundt måltidet går praten om utetiden.
«Har dere gått på isen?»
«Det va glatt»
Et barn hever hendene og beveger seg sidelengs for å beskrive bevegelsen.
«Mått hold i mæ» forteller et annet barn.
Kanskje blir det flere nye erfaringer denne vintersesongen enn i fjor.
Vi sklir og faller. «Artig»! Reiser oss opp igjen og går bortover isen med forsiktige, glidende skritt.
Å gnikke, vrikke føttene for å kjenne om isen er glatt. Dette gir oss en lyd. En ny lyd kanskje? «Skvik skvik» sier det.
