Kan vi bruke en utfordrende handling som inngang til karnevalet? er et spørsmål vi stiller oss på gruppemøtet. Innslag fra operaen vi har hørt og sett på? Hva om en av pedagogene kommer med snute og værhår? Kanskje kan vi utvide med neste dag og dagen etter? Kan vi «holde igjen» litt ift barna?
Vi ønsker en «seig inngang» til karnevalsfesten skape forundring og se hvordan barna responderer. Vi vil prøve oss frem og finne retningen sammen med barna. Vi har en mangfoldig grunnmur av lyder fra prosessen. Hvis de ikke responderer på provokasjon må vi tenke nytt og finne nye innganger til kostymer og vårt felles paradetog.
Pedagogisk provaksjon
«det skapes forundring og nysgjerrighet, det er en måte å invitere på, det gir nye ideer og spørsmål og nye innganger for lek og utforskning» (Engan & Rostad, 2023, s. 140).
S 140 « det skinner i juni sin pels» boken om prosessorientert arbeid og demokratiske møteplasser.
«Barnas verk» fylt med humor, spenning, kropp, følelser og fellesskap.
Dokumentasjonen har tatt oss med i flere retninger og pedagogene er begeistret over alle oppdagelsene og møtene som har skjedd gjennom iscenesettelsen. Likevel kommer vi stadig tilbake til barnas egne lyder.
Tidligere har vi observert kommunikasjon mellom barna og slått oss til ro med det (barnas utvikling). Denne gangen har vi satt fokus på lyd gjennom prosessen. Med en utforskende og langsom pedagogikk der vi ser, lytter og observerer lyd i mange ulike situasjoner. Vi har reflektert over: når åpner vi opp for prosesser? Når lukker vi prosesser? Hvilke lyder blir vi nysgjerrig på? I hvilke situasjoner observerer vi lyd?
Mange av de gode refleksjonene har skjedd spontant og fortløpende når lyder oppstår. Under måltid, i lek, i møte med rommet og materialet, i overgangssituasjoner.
Pedagogene har observert og vi har følt oss litt til «overs». Lydene har vært barnas eie på et vis, men samtidig er vi en del av flokken, men ikke som hovedperson. Hvilken posisjon skal vi ha/ta?Tankene har surret over lengre tid. Vi prøver å forstå…
Det har vært sovetid. Barna blir tatt opp en etter en etterhvert som de våkner. Pedagogene har dekket rommet og hentet noe nytt material, et vaskebrett og noen katter i tre. En av pedagogene og et av barna nærmer seg vaskebrettet. En stor hånd griper en trommestikk og er i ferd med å møte rillene på vaskebrettet. Bevegelsen stopper opp når hun oppdager den lille hånden som holder en bitteliten kattepus. Hånden fører den mot vaskebrettet og hun skaper en ny lyd. Kanskje kattene kan bli en fin kombinasjon med lydmaterialet i prosessen? Barna viser vei…Kattene beveger seg videre rundt i rommet «mjau mjau», en glød vises i ansiktet. Katter er kanskje noe kjent, noe de har erfaring med, vi ser katter i utetiden og de er kanskje mer «oppnåelig» enn sjeldne dyr.
En spontan vending fra pedagogene fører oss inn på den italienske opera, Rossinis Duetto Buffo de due gatti (katteduetten). Rommet fylles av mjau….
Så er vi tilbake i det praktiske arbeidet der bleier skal skiftes.
Er det noen som vil ha ny bleie?
I sangtoner kommer
Ja-a-a-a
Tre av barna står som på en scene midt i rommet å synger ja-a-a-a tar opp ene hånden og lager rytmiske bevegelser. Flere hender beveger seg i takt med sangen av ja. De fleste i rommet retter blikket mot «komponistene» som skaper/fremfører «Ja».
Er det noen paralleller her? Noen sammenhenger vi har sett over tid? Kan vi språksette vår opplevelse? Kraften i rommet? Hva kjente vi på?
I barnehagen henger prosessen og karnevalet sammen. Lyd er vårt utgangspunkt. Hva kan det bli for oss på stjerne?
Vi reflekterer rundt ordet karneval. Har ett-to åringen noe kjennskap til det? Hva om vi sier karnevalsfest? Kan det være en støtte til forståelse? Kanskje har de kjennskap til ordet fest fra før?
I rommet ønsker vi å lage festinstrumenter og vi vil glanse opp noen av de instrumentene vi har. Vi skal jakte på og bli kjent med ny musikk, som kanskje gir oss nye rytmer og bevegelser. Denne musikken skal binde oss sammen i forberedelsene og vi vil dele den med resten av barnehagen på selve karnevalsdagen.
Gjennom hele høsten har vi samlet på lyder som vi har laget selv med kroppen og stemmen, instrumenter og materialer. Disse lydene har vi lyst til å sette sammen til vår egen komposisjon. Kanskje kan vi bruke denne komposisjonen i paraden som skal gjenspeile gruppenes prosesser.
Vi reflekterer rundt kostymer. Hva er et godt å ha på? Farger? Lyder? Fest! Sammen lager vi kostymene til gruppa. Det blir en våre forberedelser til festdagen.
På huset fordeler vi oppgaver slik at både inne- og uterommet skinner ekstra på karnevalsdagen. Vår fellesoppgave er pynt med lyd.
Perler, bjeller, bånd og knapper ønsker vi å bruke i forberedelser. Noen som har noe til overs som ikke blir brukt? Ta gjerne med til barnehagen.
I vårt nabolag trengte vi et utgangspunkt, et midtpunkt – noe å bygge veiene og husene rundt. Barna har tegnet mange rundkjøringer ute på asfalten, så t ble et naturlig valg.
I Malvik er vi vant med vakker beplantning og pynt i rundkjøringer, ved benker, ved busstopp og i parker. Dette sørger en dyktig gjeng på Kommunalteknikk for. Det vises i barnas oppfatning av hvordan rundkjøringer ser ut. I midten må det være trær, busker og blomster .
På studiedagen 2.januar samlet vi oss for refleksjon rundt gjenklang. Sammen med hele arbeidslaget løfter vi ordet igjen. Gjenklang i møte med: barn og barn, barn og pedagoger, familiene, samfunnet, demokratiet, jorda og mangfold.
Hvilke gjenklanger vil vi gi?
Barnesyn, læringssyn og arbeidsmåter.
På stjernegruppen ser vi og reflekterer over dokumentasjonen og erfaringer vi har gjort oss i høst.
Hva har engasjert barna?
Hva er pedagogene nysgjerrig på?
Lyder som lages og skapes.
Felleskapet/laget rundt barnet er noe som opptar oss i dialogen.
Hvordan kan vi føre sammen den store helheten rundt barnet i prossessarbeidet?
Pedagogene reflekterer over
Ulike lyder
Felles erfaringer
Utforskning
Kroppens lyder
Materiale som vender barna til hverandre
Vi rydder bort materialet fra advent og iscenesetter rommet med kjente materialer fra høsten. Bilder fra høstens lyder skrives ut som en støtte for barna og pedagogene. Vi ønsker å ta «tempen» på barna før vi velger veien videre.
