Dagen i Ugletårnet starter med at et barn og en pedagog «inviterer» de barna som kommer etterhvert, til lek i trehytta. Det dekkes på med kjeler, drivved og kopper. De som kommer trekker raskt mot hytta og den utvikles med en sofa og kongler på pinner blir til pølser som grilles på «bålet», lagd av drivved.
Senere på dagen endrer trehytta uttrykk med kasser til vegger, bål og pynt. Trehytta blir brukt som en møteplass gjennom dagen, til å jobbe, ha samtaler, og til forskjellig lek.
Vi ser ulike strategier under utforming av hytta – hvilke kasser egner seg best nederst og hvilke bør helst være øverst? Det testes og endres. Tunge treblokker skyves opp pallen som står på skrå opp mot hytta.
Når vi får nye materialer til avdelingene introduserer vi det til barna før vi tar det i bruk.
I dag hentet vi de nye grønne kaffekannene av tre, gullskjeene av metall, tresleiver, brett og små trebeger til avdelingen.
Vi presenterte det på en stubbe med et rådyrskinn på som ramme.
«Hva er dette»? «Hvordan kan vi bruke det»? «Hvordan behandler vi det»?
Er Stjernebarna for små til å få denne presentasjonen?
Vi tenker ikke det. Vi har tro på at ettåringene er kompetente og forstår. Vi tenker at vi kan lage et godt grunnlag for at ett- og toåringene lærer å behandler materialene med respekt.
Det ser vi også når vi sender kaffekanner, brett og skjeer rundt så de får se på, kjenne på og smake på det. De sender videre.
I leken skjenker de drikke i beger. «Tsssj» sier de mens de holder kannen på skrå over koppene og serverer.
«Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet». (Boka vår, Planetringen barnehage.)
Uglebarna har gjennom hele høsten studert det som rører seg i og rundt treet. De har gravd frem røtter, studert barken, de har lekt livet rundt trærne. De har vært opptatt av farger og forandring i farger. Dette livet gjenskapes gjennom tegning.
De abstrakte tankene med fantasi og magi møter de konkrete tankene med fakta og realitet.
«Hjertet e magisk, det tar bort det som e rundt treet».
«Det e ikke magi i et tre».
«Joo, hjertene gjør at ting blir usynlig og det e magi».
«Det går ikke an at en bamse kommer ut av et tre.»
«Joo, den bor jo inni treet».
«En larve bor inni treet».
Under prosessen spør barna hverandre: «hva tegne dokker?» De bygger videre på hverandre sin fantasi.
«Jeg skal lage en larve her»
«Ja en larve blir til en sommerfugl og derfor tegner du den i en pose, ikke sant?»
«Her er en til larve som sitter der å vente på?»
«På kæm da?» spør en av de andre barna. «At han skal bli sommerfugl». Og da kommer en av barna og dele sine kunnskap om larver. «Men larven, dem henger som en lang stein, og etter en liten stund blir den født og så blir det til en sommerfugl»
I dette prosessarbeidet ser vi at barna jobber på forskjellige måter og at de har forskjellige tanker rundt hva de synes tilhører livet rundt treet. Fantasi og konkrete tanker går sammen, og skaper en diskusjon mellom barna. Noen av barna leter etter det abstrakte i arbeidet og lager tegninger basert på fakta i verden rundt oss, mens andre leter etter det fantasifulle og jobber ut ifra det.
Bikube med bierLivet på en gren.Fuglehus med en snegle på taket og pinnsvinEt magisk eple som vokser sammen med de andre eplene.Treet, barken, røttene og livet rundt.Det er magi rundt treet. Ting kan bli usynlig med et magisk hjerte.En bamse kommer ut av treet.En fuglejukekasse. Her kan fuglene trekke inn når det snør og regner. Farger gjør det fint – de gule eggene og den rosa, orange og røde kassen.
Tegning av treet har blitt et samtaletema i gangen og barna spør nysgjerrig hverandre hva dem har laget.
«Ser noen telt som er opp ned. «
Nei, det er ikke en telt! Det er en larveslott.»
Etter vi har hengt opp treet på veggen, forandrer perspektivet. «På toppen av tre…der er det en veldig høyt og stor trær»
Vi jobber videre med livet rundt treet der barna får uttrykke seg gjennom leire.
Fargeblyanter og gråblyanter kvesses, et stort ark blir rullet ut på gulvet, vi tester ut flere typer gråblyanter, vi finner ut at B2 er « mykest» når vi tester ut blyantene på et lite ark. J går bort til det store arket « æ tegne et tre» flere følger etter for å finne sin arbeidsplass. Med erfaringene fra høstens prosess med trær tegnes det stamme, mønster som blir bark, greiner for å holde seg fast i, blader, grønt og brunt.
Arbeidsøkten går over i en ny fase når samtalen fortsetter med beskrivelse av våre forskjellige juletre fra hjemmet.
En annen pedagog kommer inn i rommet, og blir invitert inn med et utsagn:
«Æ har hatt et tre i stua mi i jula, æ!» sier pedagogen
«Æ hadd juletre, æ» sier et barn
«Æ hadde furu til juletre»
Dialogen mellom pedagogene fungerer som en vitamininnsprøytning i barnas tanker og samtale, og mange tanker og erfaringer kommer frem:
«Mitt juletre fikk vann»
«Mitt julete trengt også vann»
«Mitt juletre var « late» juletre. Det trengt ikke nå vann.»
I møtet ved fruktmåltidet ser vi på bilder av det vi har gjort, og barna deler sine idéer med hverandre ved å vise og beskrive sine tegninger. Praten gir « næring» og ny inspirasjon, og når vi forteller at vi har rullet ut nytt stort papir med plass til nye trær, springer flere til arbeidsplassen.
« mitt juletre va så stort at æ ikke fikk plass til stjerna»
« jeg hadde kuler på mitt»
« jeg tegner hjerter rundt juletreet fordi jeg er så glad i det»
«æ hadd julekula på mitt juletre»
«stjerna mi va gul så den e nesten usynlig!»
I etterkant av arbeidet ser vi at denne økta fungerte som en oppsummering og restart av prosessen vi har hatt til nå.
Noen vil gå tilbake i tid og ta frem minner og erfaringer fra i høst, andre vil ta med seg nye erfaringer fra jula og juletrær inn i samtalen og tegningene sine. Vi har gjort et dykk i skattekista fra i høst, og nå vet vi mer om hvor vi står og hvor vi skal fortsette neste gang.
