Når vi får nye materialer til avdelingene introduserer vi det til barna før vi tar det i bruk.
I dag hentet vi de nye grønne kaffekannene av tre, gullskjeene av metall, tresleiver, brett og små trebeger til avdelingen.
Vi presenterte det på en stubbe med et rådyrskinn på som ramme.
«Hva er dette»? «Hvordan kan vi bruke det»? «Hvordan behandler vi det»?
Er Stjernebarna for små til å få denne presentasjonen?
Vi tenker ikke det. Vi har tro på at ettåringene er kompetente og forstår. Vi tenker at vi kan lage et godt grunnlag for at ett- og toåringene lærer å behandler materialene med respekt.
Det ser vi også når vi sender kaffekanner, brett og skjeer rundt så de får se på, kjenne på og smake på det. De sender videre.
I leken skjenker de drikke i beger. «Tsssj» sier de mens de holder kannen på skrå over koppene og serverer.
«Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet». (Boka vår, Planetringen barnehage.)
Uglebarna har gjennom hele høsten studert det som rører seg i og rundt treet. De har gravd frem røtter, studert barken, de har lekt livet rundt trærne. De har vært opptatt av farger og forandring i farger. Dette livet gjenskapes gjennom tegning.
De abstrakte tankene med fantasi og magi møter de konkrete tankene med fakta og realitet.
«Hjertet e magisk, det tar bort det som e rundt treet».
«Det e ikke magi i et tre».
«Joo, hjertene gjør at ting blir usynlig og det e magi».
«Det går ikke an at en bamse kommer ut av et tre.»
«Joo, den bor jo inni treet».
«En larve bor inni treet».
Under prosessen spør barna hverandre: «hva tegne dokker?» De bygger videre på hverandre sin fantasi.
«Jeg skal lage en larve her»
«Ja en larve blir til en sommerfugl og derfor tegner du den i en pose, ikke sant?»
«Her er en til larve som sitter der å vente på?»
«På kæm da?» spør en av de andre barna. «At han skal bli sommerfugl». Og da kommer en av barna og dele sine kunnskap om larver. «Men larven, dem henger som en lang stein, og etter en liten stund blir den født og så blir det til en sommerfugl»
I dette prosessarbeidet ser vi at barna jobber på forskjellige måter og at de har forskjellige tanker rundt hva de synes tilhører livet rundt treet. Fantasi og konkrete tanker går sammen, og skaper en diskusjon mellom barna. Noen av barna leter etter det abstrakte i arbeidet og lager tegninger basert på fakta i verden rundt oss, mens andre leter etter det fantasifulle og jobber ut ifra det.
Bikube med bierLivet på en gren.Fuglehus med en snegle på taket og pinnsvinEt magisk eple som vokser sammen med de andre eplene.Treet, barken, røttene og livet rundt.Det er magi rundt treet. Ting kan bli usynlig med et magisk hjerte.En bamse kommer ut av treet.En fuglejukekasse. Her kan fuglene trekke inn når det snør og regner. Farger gjør det fint – de gule eggene og den rosa, orange og røde kassen.
Tegning av treet har blitt et samtaletema i gangen og barna spør nysgjerrig hverandre hva dem har laget.
«Ser noen telt som er opp ned. «
Nei, det er ikke en telt! Det er en larveslott.»
Etter vi har hengt opp treet på veggen, forandrer perspektivet. «På toppen av tre…der er det en veldig høyt og stor trær»
Vi jobber videre med livet rundt treet der barna får uttrykke seg gjennom leire.
Fargeblyanter og gråblyanter kvesses, et stort ark blir rullet ut på gulvet, vi tester ut flere typer gråblyanter, vi finner ut at B2 er « mykest» når vi tester ut blyantene på et lite ark. J går bort til det store arket « æ tegne et tre» flere følger etter for å finne sin arbeidsplass. Med erfaringene fra høstens prosess med trær tegnes det stamme, mønster som blir bark, greiner for å holde seg fast i, blader, grønt og brunt.
Arbeidsøkten går over i en ny fase når samtalen fortsetter med beskrivelse av våre forskjellige juletre fra hjemmet.
En annen pedagog kommer inn i rommet, og blir invitert inn med et utsagn:
«Æ har hatt et tre i stua mi i jula, æ!» sier pedagogen
«Æ hadd juletre, æ» sier et barn
«Æ hadde furu til juletre»
Dialogen mellom pedagogene fungerer som en vitamininnsprøytning i barnas tanker og samtale, og mange tanker og erfaringer kommer frem:
«Mitt juletre fikk vann»
«Mitt julete trengt også vann»
«Mitt juletre var « late» juletre. Det trengt ikke nå vann.»
I møtet ved fruktmåltidet ser vi på bilder av det vi har gjort, og barna deler sine idéer med hverandre ved å vise og beskrive sine tegninger. Praten gir « næring» og ny inspirasjon, og når vi forteller at vi har rullet ut nytt stort papir med plass til nye trær, springer flere til arbeidsplassen.
« mitt juletre va så stort at æ ikke fikk plass til stjerna»
« jeg hadde kuler på mitt»
« jeg tegner hjerter rundt juletreet fordi jeg er så glad i det»
«æ hadd julekula på mitt juletre»
«stjerna mi va gul så den e nesten usynlig!»
I etterkant av arbeidet ser vi at denne økta fungerte som en oppsummering og restart av prosessen vi har hatt til nå.
Noen vil gå tilbake i tid og ta frem minner og erfaringer fra i høst, andre vil ta med seg nye erfaringer fra jula og juletrær inn i samtalen og tegningene sine. Vi har gjort et dykk i skattekista fra i høst, og nå vet vi mer om hvor vi står og hvor vi skal fortsette neste gang.
I løpet av høsten har vi sett på endringen av bladene ute. Fra grønne sommerblader til gule, brune, røde og oransje høstblader. De faller på bakken, og «da blir de løv» kunne ei jente på Komet fortelle oss.
Hva er det med bladene?
De henger høyt.
De faller ned.
De blåser i vinden.
De lager lyd.
Hvordan er det å kjenne på dem?
Vi startet prosessen høsten 2022, og fortsetter etter jul frem mot vår og sommeren.
Vi samlet masse blader for å ta med inn og forske på.
Hva skulle vi gjøre nå? Hva var oppdraget vårt?
Vi forberedte ettåringene på at vi skulle vaske løvet fritt for sand og skitt. De var med å fylle vannbaljen med fuktig og skittent løv. Små hender som hentet blader fra kassen og la dem i vannet. Noen la bladene forsiktig i mens andre kastet dem oppi. Hender som trykker bladene under vann. Vann som spruter rundt oss.
…så skulle de få tørke på et stort fat.
Vi forklarte og viste hva vi skulle gjøre.
Like ivrige på neste oppgave fraktet de bladene fra vannet til det store, runde metallfatet som sto på gulvet.
Noen kastet bladene ned på fatet. Andre kostet dem av fingrene forsiktig.
Det klemmes, kastes, kjennes på, trampes på, smakes og luktes på.
Alle sanser er med når vi forsker og kjenner på de fuktige bladene.
Første del av prosessen med innhøsting, vasking og tørking var over.
De tørre bladene lå spredt utover det store tinnfatet, klare for å bli forsket videre på. Vi var nysgjerrige på hvilke måter barna møtte det tørre høstløvet på.
Føtter som tramper. Knasende lyd. Brunt bjørkeløv som smuldres.
Fingre som føler på ett og ett blad. Snurrer på stilken og ser bladet danse. Klemmer hardt mellom fingertuppene så det smuldres til støv.
Hender og føtter vifter og sparker frem og tilbake. De skyver løvet fra side til side så bladene virvler rundt oppå fatet.
Løvet plukkes opp i store mengder og kastes i lufta.
Hvordan smaker høstløv?
Det fraktes frem og tilbake i kasseroller og bokser. Det serveres på fat og bli mat for både folk og dyr.
Vi ser at ettåringene i denne prosessen utforsker både på egenhånd og i fellesskap. Bladene på det store fatet ble en møteplass for felles aktivitet. Barna ser på hverandre, hermer og møter bjørkeløvet på ulike måter, sammen.
Hvor er fokuset vårt i denne prosessen?
Mengden blader var ikke tilfeldig. Vi ville ikke ha så store mengder at det ble uoverkommelig, men heller ikke så lite at det ville ha redusert måten vi kunne forske på. Vi ønsket, sammen med ettåringene, å finne ut hva som var spennende med bladene. Gi dem mulighet til å se, kjenne, smake, kaste, klemme, frakte, vifte, sparke og bruke alle de sanser og uttrykksmåter de selv ønsket i møte med høstløvet. En estetisk måte å se på bladene.
«Den estetiske sansen er ikke bare knyttet til kunst, men blir en måte å forske på, en tolkningsnøkkel og en erfaringsarena»(Blå blomster, bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia, V. Vecci, s. 36).
