I rommet henger kråka i barnas høyde. Material og lim står tilgjengelig for å stelle eller pynte kråka. Stunda varierer fra dag til dag, noen ganger er vi mange rundt kråka og noen ganger bare en av oss og kråka. Vi velger selv hva vi syns kråka trenger.
Noen ganger «pauser» vi materialet som er tiltenkt kråka, dette for å gi plass til leken. Lekens stemme gir flere og nye perspektiver. Empati og varme gis, større betydninger og hensikten med prosessarbeidet kommer sterkt frem.
Små øyeblikk fanger vi hver dag i møter mellom oss og kråka.
Hender som steller, hender som stryker, hender som holder rundt, hender som lager bevegelse til kråka vår.
Kråkehodet omfavnes av to hender, et hode nærmer seg kråkas hode. «Smask» kråka får et varmt kyss.
Knærne bøyes, blikket ser mot kråka, en varsom hånd stryker over kråkas kropp «går det bra?»
Små sorte firkanter limes på, én etter én under nebbet. «Sjå, no har kråka fått tenner så hu kan smil»
En dag har kråka mistet nebbet sitt «går det bra, vennen min?»
Stunda med kråka gir god energi i rommet dag etter dag.
