På studiedagen så vi tilbake på dokumentasjonene våre fra i høst. Vi så på sammenhenger og drøftet oss fram til at vi vil se nærmere på tegning, skygge og bevegelse i tilretteleggingen framover. Etter juleferien kjennes det naturlig å tilby flere lag og uttrykksmåter i arbeidet.
Denne uken har vi «snust» både på bevegelse og tegning.
I dag tok vi turen over jordet for å sanke granbar og kongler. En steinrøys og en stor stubbe inspirerer til klatring, og terrenget både begeistrer og utfordrer. På vei tilbake hører vi og ser fire kråker som blir en god samtale over åkeren.
«Høyt oppi grana satt kråka så grå» synger Alf Prøysen. En sang vi har blitt glade i, og som blir nynnet eller sunget titt og ofte. Dette blir vår inspirasjon når vi skal dekke rommet til advent. Grana er sentral i forbindelse med advent og jul. Grantre som juletre, men også duften av granbar, er noe vi forbinder med desember. I nærmiljøet både ser vi og kan besøke norske grantrær. Kråka sitter ofte i toppen av grana. Kråka er glad i grana og vi er glad i kråka. Kan dette bli en forbindelse i kråkeprosessen inn i adventstiden.?
De siste dagene har vi tegnet, saget og malt to trær av sponplater. Lag på lag skaper vi rommet sammen igjennom aktivitet og det vi finner frem. Grantrær i ulike størrelser, fasonger og materialer fyller rommet sammen med julekuler, kanelstenger,kongler, nellikspiker, julenisser og julestjerner. Vi skaper rommet, møteplasser og gir inspirasjon til fellesskap, lek og utforskning .
Titt og ofte har vi besøk av kråka ved bålplassen i uteområdet vårt. Kråka kommer ofte rundt stengetid eller når vi ikke er ute. Pedagogene har sett at kråka noen ganger kommer flyvende fra en gran på andre siden av veien ved jordet.
Vi ønsker å komme dypere i utforskninga av kråka. Hvordan går vi videre? Vi kjenner på at kråka både er fjern og nær på samme tid.
Vi bestemmer oss for å gå på utflukt for å se etter kråka eller spor etter den. Vi vil komme nærmere, hva er barna egentlig opptatt av?
Spent går vi ut av porten…
Fremme på jordet ser vi opp på grana, vi er stille, vi undrer oss noen minutter, ingen kråke…men plutselig kommer kråka flyvende i all sin prakt. Kråka!
Vi gleder oss over møte og gleder oss til å fortelle til våre venner i barnehagen.
I rommet henger kråka i barnas høyde. Material og lim står tilgjengelig for å stelle eller pynte kråka. Stunda varierer fra dag til dag, noen ganger er vi mange rundt kråka og noen ganger bare en av oss og kråka. Vi velger selv hva vi syns kråka trenger.
Noen ganger «pauser» vi materialet som er tiltenkt kråka, dette for å gi plass til leken. Lekens stemme gir flere og nye perspektiver. Empati og varme gis, større betydninger og hensikten med prosessarbeidet kommer sterkt frem.
Små øyeblikk fanger vi hver dag i møter mellom oss og kråka.
Hender som steller, hender som stryker, hender som holder rundt, hender som lager bevegelse til kråka vår.
Kråkehodet omfavnes av to hender, et hode nærmer seg kråkas hode. «Smask» kråka får et varmt kyss.
Knærne bøyes, blikket ser mot kråka, en varsom hånd stryker over kråkas kropp «går det bra?»
Små sorte firkanter limes på, én etter én under nebbet. «Sjå, no har kråka fått tenner så hu kan smil»
En dag har kråka mistet nebbet sitt «går det bra, vennen min?»
Stunda med kråka gir god energi i rommet dag etter dag.
