Det er mandag og vi sitter rundt det store bordet på material rommet.
Blikkene treffer hverandre og vi har så mye vi vil dele med hverandre.
En etter en forteller vi det vi har gjort i helga. Det er forskjellige inntrykk som deles rundt bordet.
«Jeg har lekt med søsknene mine fortelles det av et av barna. Hun forteller om en mimelek.
«Hva er mimeleken?», spør pedagogen.
«Det er sånn man viser noe med kroppen sin så de andre må gjette», forteller jenta.
«Kan man mime lyset?», spør pedagogen?
«Ja, man kan lage regnbue hvis du gjør sånn» viser et av barna som sitter ved siden av.
«Når du sa det, så tenkte jeg at….» dialogen hopper tilbake til jenta som snakket om mimeleken. Hun forteller videre om hvordan man kan lage seg selv om til en lampe.
I etterkant reflekterer pedagogene:
I alle mulige situasjoner er det noe barna bringer med i prosessen. Erfaringer fra en tur i skogen, en kjøretur, en lek de har hatt med søsknene osv.
Et spørsmål fra pedagogene kan være nok til å koble sammen tankene inn mot prosessen. Pedagogen sitter i en posisjon som kan gripe barnas tanker, og gi næring til prosessen.
