Å skape rom for deling

Morgenen etter at et av barna sanket røtter, samlet vi oss rundt det store fatet med alle røttene.

Vi var i gang.

Hun fortalte og delte ideen sin med gruppa, om å invitere foreldrene til en hyggelig stund med noe å spise. Hun startet med å dele ut én og én rot, til alle hadde hver sin. Noen tenker lettere gjennom handling og materialer enn gjennom ord alene, og når vi skal dele tanker kan det være godt å ha noe konkret i hendene å «tenke igjennom»; en rot å holde i, kjenne på, utforske, ta på, riste, oppleve, sanse. Vi møter røttene ulikt.

Mens vi reflekterte rundt barnets ide, tok barna del i fellesskapet på ulike måter. Noen kom med egne innspill og delte tankene sine. Noen deltok gjennom å observere og lytte. Noen utforsket rota si. Noen hadde behov for å delta parallelt ved å trekke seg litt ut av gruppa, men likevel være kroppslig til stede på siden. Pedagogene støtter, observerer og dokumenterer. Ulikhetene gjør fellesskapet vårt rikt:

«Ut fra synet på læring i Reggio Emilia er det ikke mulig å tenke seg at det enkelte barnets utvikling og læring kan skilles fra omgivelsene og den barnegruppa barnet er en del av. Det enkelte barnets utvikling og læring er uatskillelig knyttet til vennenes, og barnehagen er det felles møtepunktet for barna der de møter stadig nye utfordringer. Barnehagelærerne oppfatter barnegruppa som ressurs for å inkludere enkeltbarn i fellesskapet, og barnegruppa engasjeres bevisst for å skape nye utfordringer i lek- og læringssituasjoner. Et nøkkelord er ulikhet som berikende for fellesskapet. Slik blir barnegruppa en viktig pedagogisk medspiller for den enkelte, samtidig som det enkelte barn er bidragsyter inn i et lærende fellesskap sammen med pedagogene.» (K. Carslen, 2021, s. 23).