Stikkord: tredje pedagog

Kategorier
Planetringen Barnehage Stjerne

Hva kan et foreldremøte være?

I starten av mai hadde vi foreldremøte på Stjernegruppa.

Vi ønsket å ha er annerledes møte der foreldrene fikk treffes på samme måte som barna gjør i sin hverdag.

Vi dekket på med ulike tegnesaker og verktøy til en møteplass der oppgaven var å tegne et tre sammen.

På to andre møteplasser dekket vi på til leireaktivitet. Her var også oppgaven å lage et felles tre.

Så utfordret vi foreldrene til å finne ei gruppe med noen de sjeldent snakker med.

Tegnegruppa utfordret seg selv til å lage et tre som ikke var i treets naturlige farger, og de skulle bl.a. tegne med motsatt hånd enn den de brukte til vanlig. Refleksjon mellom dem var : «Men ka e det som e under jorda»? «Steina, det kan være rotfrukt, det e jo et fantasitre så det kan jo være alt mulig». « Det må være tynne røtter»

De to leiregruppene fant hver sine bord og satte fort igang med leireklumper og refleksjoner rundt hvilket tre de skulle lage.

En gruppe laget et Harry Potter-tre, med greiner som slynger seg oppover. Det ble en blanding mellom Tarzantre og Harry Pottertre fant de ut til slutt….

Den andre gruppa laget et tre med blader og små detaljer.

Hender som knar og ruller leireklumper, fingre som klemmer små biter og former blader, lager nervene med ståltråd, spatel og kam. Ruller vaffelmønsteret kjevle og lager gress.

De tok oppgaven på alvor og praten gikk lett om hva de skulle lage, men også om hverdagslige ting.

Gjennom aktiviteten ble de bedre kjent og snakket om barna, hverdagen og ting man kanskje ellers ikke ville delt på et tradisjonelt foreldremøte.

I etterkant gikk vi rundt og så på hva hver gruppe hadde gjort, og de presenterte arbeidet sitt. Vi fikk gode refleksjoner om måten vi jobber på, og hvordan det å møtes over «det tredje» gjør at vi blir kjent på en annen måte enn om vi skulle ha sittet i en stor gruppe og snakket sammen.

Det ble løs prat, humor og latter.

Gjorde det noe med foreldregruppa å treffes på denne måten?

Var det bra med en utfordring for å bli bedre kjent?

Foreldrene som var tilstede ga uttrykk for at dette var en fin måte å være med på foreldremøte.

De ville gjerne ha flere slike.

Kategorier
Planetringen Barnehage Stjerne

«Ja vi maler og vi maler…»

« Og jeg er Kari Lys-og-gul og har en fin kulør, og finnes i sitroner og i gaudaost og smør. Og blander du meg med litt rødt blir jeg oransj’ og skjønn, og sammen med litt lyseblått kan jeg bli fin og grønn.

Ja vi maler og vi maler og det blir så fint og flott, når vi bruker grønt og gult og brunt og rødt og hvitt og blått. Ja vi maler og vi maler til vi får det slik vi vil, Og blir det ikke bra så maler vi det en gang til».

Neste dag, når malingen er tørket kjenner vi på den. Hvordan kjennes den ut?

Vi er klare for flere malingsøkter.

Et kunstverk skapes.

Kategorier
Planetringen Barnehage Stjerne

1 og 2 åringens balanseverden

Bjelkene i rommet legges fra madrassen og ned til gulvet. Flere bjelker legges ved siden av og det blir en liten rutsjebane, en klatrebakke, en balansebane, en møteplass.

Små føtter som klatrer ustø opp på bjelkene. Kroppen bøyer seg ned og hendene holder seg fast til de finner balansepunktet og klarer å reise seg opp.

Vi ser gleden og stolthet når de mestrer. Øyne som smiler, latter og gledeshyl.

Kategorier
Planetringen Barnehage Stjerne

Introduksjon av nytt materiale på Stjerne

Når vi får nye materialer til avdelingene introduserer vi det til barna før vi tar det i bruk.

I dag hentet vi de nye grønne kaffekannene av tre, gullskjeene av metall, tresleiver, brett og små trebeger til avdelingen.

Vi presenterte det på en stubbe med et rådyrskinn på som ramme.

«Hva er dette»? «Hvordan kan vi bruke det»? «Hvordan behandler vi det»?

Er Stjernebarna for små til å få denne presentasjonen?

Vi tenker ikke det. Vi har tro på at ettåringene er kompetente og forstår. Vi tenker at vi kan lage et godt grunnlag for at ett- og toåringene lærer å behandler materialene med respekt.

Det ser vi også når vi sender kaffekanner, brett og skjeer rundt så de får se på, kjenne på og smake på det. De sender videre.

I leken skjenker de drikke i beger. «Tsssj» sier de mens de holder kannen på skrå over koppene og serverer.

«Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet». (Boka vår, Planetringen barnehage.)

Kategorier
Stjerne

Blader hele året

I løpet av høsten har vi sett på endringen av bladene ute. Fra grønne sommerblader til gule, brune, røde og oransje høstblader. De faller på bakken, og «da blir de løv» kunne ei jente på Komet fortelle oss.

Hva er det med bladene?

De henger høyt.

De faller ned.

De blåser i vinden.

De lager lyd.

Hvordan er det å kjenne på dem?

Vi startet prosessen høsten 2022, og fortsetter etter jul frem mot vår og sommeren.

Vi samlet masse blader for å ta med inn og forske på.

Hva skulle vi gjøre nå? Hva var oppdraget vårt?

Vi forberedte ettåringene på at vi skulle vaske løvet fritt for sand og skitt. De var med å fylle vannbaljen med fuktig og skittent løv. Små hender som hentet blader fra kassen og la dem i vannet. Noen la bladene forsiktig i mens andre kastet dem oppi. Hender som trykker bladene under vann. Vann som spruter rundt oss.

…så skulle de få tørke på et stort fat.

Vi forklarte og viste hva vi skulle gjøre.

Like ivrige på neste oppgave fraktet de bladene fra vannet til det store, runde metallfatet som sto på gulvet.

Noen kastet bladene ned på fatet. Andre kostet dem av fingrene forsiktig.

Det klemmes, kastes, kjennes på, trampes på, smakes og luktes på.

Alle sanser er med når vi forsker og kjenner på de fuktige bladene.

Første del av prosessen med innhøsting, vasking og tørking var over.

De tørre bladene lå spredt utover det store tinnfatet, klare for å bli forsket videre på. Vi var nysgjerrige på hvilke måter barna møtte det tørre høstløvet på.

Føtter som tramper. Knasende lyd. Brunt bjørkeløv som smuldres.

Fingre som føler på ett og ett blad. Snurrer på stilken og ser bladet danse. Klemmer hardt mellom fingertuppene så det smuldres til støv.

Hender og føtter vifter og sparker frem og tilbake. De skyver løvet fra side til side så bladene virvler rundt oppå fatet.

Løvet plukkes opp i store mengder og kastes i lufta.

Hvordan smaker høstløv?

Det fraktes frem og tilbake i kasseroller og bokser. Det serveres på fat og bli mat for både folk og dyr.

Vi ser at ettåringene i denne prosessen utforsker både på egenhånd og i fellesskap. Bladene på det store fatet ble en møteplass for felles aktivitet. Barna ser på hverandre, hermer og møter bjørkeløvet på ulike måter, sammen.

Hvor er fokuset vårt i denne prosessen?

Mengden blader var ikke tilfeldig. Vi ville ikke ha så store mengder at det ble uoverkommelig, men heller ikke så lite at det ville ha redusert måten vi kunne forske på. Vi ønsket, sammen med ettåringene, å finne ut hva som var spennende med bladene. Gi dem mulighet til å se, kjenne, smake, kaste, klemme, frakte, vifte, sparke og bruke alle de sanser og uttrykksmåter de selv ønsket i møte med høstløvet. En estetisk måte å se på bladene.

«Den estetiske sansen er ikke bare knyttet til kunst, men blir en måte å forske på, en tolkningsnøkkel og en erfaringsarena»(Blå blomster, bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia, V. Vecci, s. 36).